Selflove Sunday

Back at it!

«Gi faen» attituden fikk prøvd seg grundig tidligere i høst når jeg og Sigrid dro ut på eventyr med kameraet hennes i Stavanger. Let me tell ya, det er ikke helt det samme å posere i offentlighet som det er å stå foran speilet hjemme! Å gi fra seg kontrollen over kamera til noen andre, mens jeg liksom skal utforske noe som det ikke er sikkert jeg kommer til å like resultatet av i det hele tatt. Helt jævla skrekkinngytende!

15218291_10154555698341900_855769804_n

Men fy faen jeg er så stolt! Av meg. Av oss. Av meg.

15211748_10154555698431900_299936048_n15211761_10154555698531900_121623912_n15227852_10154555698381900_1349672182_n15226566_10154555698486900_195971715_n

Takk Sigrid! Takk for at du er oppmuntrende og betryggende når jeg tviler, for at du er tålmodig og lar meg utforske og vokse i mitt eget tempo. Takk for at du vil være med, at du gidder, og at du syns det er gøy!
Sigrid, bomb ass babe! ❤

View this post on Instagram

#Repost @sigridgreenini with @repostapp ・・・

A post shared by Marte (@theonlymarte) on

 

Damn, we look good!

The plussize life

Livet er sånn, at om vi går på BikBok, ser jeg på accessoirer. Thats cool.
Jeg liker å kikke på klær, se om jeg finner noe fint, som oftest ikke så mye. Liker når det står på merkelappene at akkurat dette plagget går fra størrelsen XS-L, så slipper jeg å lete mer akkurat der. Tommel opp!
Bukser kan jeg kjøpe på Lindex eller H&M, der har de størrelsen min, i plussize avdelingen.

Jepp.. Den bortgjemte, litt skambelagte plussize avdelingen. Med formløse gensere, vide topper, teltlignende kreasjoner, og bukser som passer meg. Med andre ord, my main hangout..

Det du må forstå er at dette absolutt er en form for diskriminering. Det er ikke min feil at det er slik, det er ikke selvpåført. Jeg må ikke skjerpe meg og være glad til, du må dra hodet ditt ut av din egen anus og høre etter. Det handler om et grunnleggende skeivt verdisyn som har mye av sin forankring i feilaktige antakelser rundt blant annet helse. Disse feilaktige antakelsene bidrar til å rettferdiggjøre skadelige kroppsholdninger i samfunnet vårt. De bidrar til at du tror at dette er min egen feil. Dette tillater blant annet kleskjeder å slippe unna med sine bidrag til vår marginalisering. For hva er vell en mer konkret illustrasjon på marginalisering av plussize kropper en akkurat plussize avdelingen på H&M..

Location, location, location.
Når jeg flyttet til Oslo var noe av det første jeg gjorde å orientere meg om hvor H&M var, og i hvilke av sine butikker de har plussize avdelinger. A girls gotta know where to shop!

Jeg har, som de fleste andre, for lenge siden akseptert at det er slik det er, ikke alle H&M butikker har plussizes og hos de som har det finner du dem bakerst som regel vegg i vegg med mamma avdelingen. Ok. Jeg vet dette, jeg er innforstått med dette, det har vært sånn hele livet, det er sånn det er. Allikevel..

Jeg var først på Oslo City, no luck! Jeg gikk til i Karl Johansgt, saumfarte etasjene på leit etter en bortgjemt avdeling jeg ikke visste om de hadde engang.
Jeg fant. Og så ble jeg lei meg..

Der henger klærne, størrelsene, som liksom er mer for meg, plussize.

De henger der, bak to jævla digre bæresøyler.

Det var sikkert ikke dødsgøy for H&M den dagen de overtok lokalene og skjønte at disse bæresøyler måtte de bare finne en måte å leve med, men de kunne plassert hva som helst der! Sko! Treningstøy! Basic klær som de selger masse av uansett! Men de valgte plussize. For dem, var nok dette det naturlige valget.
Dette er en refleksjon av hva som tenkes rundt plussize innad i kleskjedene. Det illustreres så tydelig at det gjør vondt! Det er der jeg hører hjemme, bakerst, bak de to store søylene. Litt lengre borte fra de ”vanlige” klærne. På den plassen i butikken som ikke var god nok for sko.

Takk.

Er det rart at det finnes fettfobi?
Er det rart jenter er så livredde for å legge på seg? For å bli som meg, som liksom er dømt til å finne klærne mine der. In the goddamned shamezone! Det må jo være skrekken.

Diskriminering; å behandle noen mindre gunstig enn andre.


What does a girl have to do??
For å få seg et føkkings bra par med bukser liksom?? Truser? En topp som ikke ser ut som et jævla telt?

NEI! Alle som handler i plussize avdelingen er ikke over 50år, selv om dette tydeligvis er målgruppen.
Nei! Alle som kjøper plussize klær elsker ikke utelukkende sort og mørkeblå. GTFO!
Og nei alle er ikke så redde for kroppene sine at de trenger å kle på seg en jævla lavvo! It aint flattering!

I all rettferdighet, så kommer det seg. Det har vært en tydelig forandring de siste årene, men jeg slutter ikke å kreve mer av den grunn. Det er ikke godt nok. For det som legger grunnlaget for plussize motebildet er fremdeles en tankegang som jeg ikke ønsker å forholde meg til at noen gang har eksistert.

“You don’t know the plussize woman. You have way too much color, and your clothes are way too fitted. What you need to do is make clothes that are dark, that are really baggy, that a woman is going to wear to the grocery store, and to get her kids from school. And your pricepoint is too high, because plussize women don’t feel good about themselves, they are always trying to loose weight. So they are not going to spend money on their clothes.”

Videoen “DOES IT COST MORE TO MAKE PLUS SIZE CLOTHING?”(linker til i slutten) er laget av plussize blogger/vlogger Corissa aka Fat Girl Flow. Hun tar oss med ”bak fasaden” hos Society plus, et nystartet klesmerke med tilhørende blogg, veldig kult!
I videoen har hun blant annet et intervju med Michelle Crawford og blogger Jessica Kane som er grunnleggere av Society plus. Det er fra dette intervjuet at jeg har hentet teksten jeg siterte til ovenfor.

I intervjuet forteller de åpent fra et møte de har hatt med en stor Amerikansk butikkjede angående deres plussize klær. Under dette møte fikk de høre at de hadde tatt feil, at de ikke kjente ”the plussize woman”. Klærne de solgte var for fargerike og for tettsittende, de måtte lage klær i mørke farger, som var vide. Klærne deres var for dyre, plussize damer har ikke god selvfølelse, de prøver hele tiden og gå ned i vekt, de kommer ikke til å bruke penger på klær.

I’m not making this shit up!


Mindre viktig
Er jeg mindre viktig? Har jeg ikke like stor rett til å føle meg bra og komfortabel? Du skjønner vell at noen har bestemt at det er sånn det skal være? Noen som har sagt til seg selv og til deg, at jeg ikke er like verdifull, at mitt utrykk ikke får verken prioriteres eller annonseres, det skal derimot gjemmes bort, og gis så lite anerkjennelse som mulig.
Dette er ikke bare noe som har skjedd, dette er ikke bare sånn det skal være, fordi det er sånn det er.
Og det er ikke slik at jeg skal godta dette, og være glad til for at H&M gidder å ha plussizes i det hele tatt.
At jeg ikke får utrykke min stil gjennom klær på likt grunnlag som alle andre er ikke min feil. Det er diskriminerende. Det er marginaliserende.
At H&M fortsatt kan sjokkere meg med plassering av plussize avdelingene sine, er helt utrolig.

At jeg må leite meg rundt til bakerst i butikken, til et bortgjemt lite hjørne et stykke unna hvor venninnene mine kikker etter klær, er ikke greit, det er ikke akseptabelt, det er for faen bare ikke greit!

Dette får ikke lov til å være en refleksjon på min verdi som menneske.

Marginalisering, det å gjøre mindre viktig, gjøre marginal.


Cause I’m awesome
Jeg drar H&M gjennom dritten, jeg er sur og forbanna og jeg mener hvert et ord, og samtidig er godt og vell 75% av skapplassen min tatt opp av klær jeg har kjøpt nettopp her. How can that be? Fordi, tross alt så er H&M som regel det beste alternativet jeg har. De glimter til innimellom og jeg har fine klær i skapet mitt, men det er på ingen måte godt nok. Det er på ingen måte i nærheten av det jeg fortjener. Men det er det beste Norge har å tilby på butikkfronten akkurat nå. De har makten. Jeg hater det.
Jeg kan kjøpe på nett og jeg gjør det også, da kommer det ofte toll i tillegg og det blir veldig dyrt. Jeg liker å kjøpe klær i butikken, jeg hater at det er som det er.
Jeg skulle ønske at H&M måtte kjempe for å få beholde meg som kunde, istedenfor at de trøkker på meg drit jeg ikke vil ha, et sted jeg ikke vil være. Jeg skulle ønske H&M måtte jobbe for å fortjene meg, og at jeg kunne fått velge i klær, slik som jeg fortjener.
Cause I’m awesome!

Hva ønsker du deg til jul? Jeg ønsker meg en plussize revolusjon!

 

Videoen varer i litt over 7 min, teksten jeg refererer til kommer ca nøyaktig 3 minutter uti videoen.

Ps: Alle definisjoner er hentet fra Store norske leksikon

When Khloe K doesn’t get your memo..

 

Neiii.. slutt…. Staaahhp…. Ugh…!….

My face when khloe didnt get my memo and just got life wrong:

15182606_10154545147886900_90360580_o

 

Ærh, nei men seriøst! Fuck that shit! Det er ingen som kommer til å dø, det er ingen som trenger å ta hevn for å føle seg bra, og det er ingen som trenger å leve livet sitt som Khloe K, makeup, teethwithening and all, for å delta i menneskeheten på en adekvat måte.

Du kan om du vil, kjør på, men det er på ingen måte et krav. Know that!

 

En annen gang, når jeg ikke er to sesonger inn i krimserie på netflix(The Fall! Sykt spennende!) skal jeg skrive litt mer utdypende om dobbeltmoralen min. Jeg digger Keeping up with the Kardashians, men jeg har helt klart et problem med verdiene de formidler. Det blir gøy!

I mellomtiden går det fint an å ha et helt ok forhold til både kropp og trening.

 

 

 

 

ps: Takk til Lina, som tydeligvis har hele roen på hva som skjer i Kardashian verden ❤

Selflove Sunday



Dette er et bilde av ei jente som digger seg selv! Kan du se det?

I’m tha bomb!


Jeg trenger og jeg elsker å se bilder av jenter som digger seg selv, som elsker seg selv, som ikke får nok av seg selv. Som er en motvekt til alt jeg får servert gjennom en dag som jeg ikke kan kjenne meg igjen i.

I dag er det meg ; )


Jeg er ferdig med janteloven, done, finito! Ikke bare tror jeg at jeg er noe, jeg vet det! 

Når jeg skriver som jeg gjør, når jeg trekker opp og frem i lyset så mange holdninger og negative samfunnstrender, er det ekstra viktig at jeg kan gi meg selv anerkjennelse for alt det jeg er. 

Men sånn helt ærlig…..


I dont need a reason! 

Forventninger

 

Det handler liksom ikke helt om hva man bør kunne forvente, men heller det man absolutt ikke forventer. Av meg.

”Jøss! du har jo ganske god selvtillit”

”Du er jo ganske pen”

”Det er så kjekt å se sånne jenter som deg, som tror på seg selv”

Jo, jøss, takk!..?

15925331

 

Tross

(tɾɔs)
substantiv maskulin entall/singular

ukuelig holdning
til tross for (at) – enda Til tross for at hun var syk, kom hun. 
på tross av – uttrykker at noe er omvendt av hva man kunne forvente: i strid med De la ut på tur, på tross av det dårlige været. Han bor hjemme alene, på tross av svak helse.

 Hentet fra: http://no.thefreedictionary.com/tross

 

 Tross alt!

Det er mulig det passer deg, og bli omtalt på den måten eller å omtale deg selv på denne måten, der det er underforstått at du presterer det uventede. Kanskje gjør det at du føler deg sterk, eller fri, eller bedre enn du gjorde før.
Er det dette som er the shit for deg, ta det! Krev det! Skrik det høyt! Og gi for all del faen i hva jeg måtte mene om det, you do you, I’ll do me!

For, dette er ikke helt min greie. Det uuttalte trosset. Jeg er nemlig ikke så begeistret for at mine egenskaper, min kropp eller mine ytringer skal defineres av dine lave forventninger til meg.

 Det samsvarer ikke, at jeg har selvtillit og er selvsikker. At jeg holder hodet høyt og bærer meg selv med stolthet. Det samsvarer ikke med bildet vi har av folk som meg.
Jeg skal være flau, ydmyk, litt ulykkelig, ha en god dose selvhat, og prøve å gjøre meg selv litt mindre. På alle mulige måter. Det er det du i utgangspunktet forventer av ei jente som meg.
Og det kan være at jeg har et pent ansikt, men det er nok best at du sier det til meg, for jeg vet det nok ikke selv.

Newsflash!

Jeg er vakker.
Jeg er smart.
Jeg er reflektert.
Jeg er selvsikker.
Jeg er sexy.
Jeg er snill.
Jeg er fin
Jeg er flink til mye.
Jeg er sterk.
Jeg er utrolig stolt av meg selv.

Og ingenting av dette er jeg til TROSS for at jeg er tjukk!!

 

The element of surprise

At du liksom skal bli så sykt overrasket, over at jeg liker meg selv, over at jeg har selvtillit, over at jeg tørr å prate høyt. Fordi det er liksom ikke gitt at jeg skal kunne det. At jeg kan stå foran speilet, splitter naken, og fnise høyt fordi jeg bare syns jeg er så fin!

Det er uventet. Det er: ”omvendt av hva man kunne forvente”

Jeg skjønner jo hvorfor det er sånn, jeg er ikke dum. Jeg bare liker det ikke. Jeg liker ikke at det ligger underforstått i hele jævla samfunnet at jeg ikke burde ha god selvtillit. Og ved å ha god selvtillit så har jeg brutt en eller annen samfunnsnorm eller vedtatt sannhet.

giphy2

Det er kjekt at du syns det er positivt, jeg forstår at du kan bli overrasket, jeg bare liker ikke at det var så uventet, og det at det var så uventet hovedsakelig var basert på kroppen min.
Men jo, jøss, takk!

 

 

tumblr_inline_nuqftbfd4u1robh78_500

 

 

Ukuelig holdning

Det er ikke meninga å være hu der klagete som bare skal syte om motherfuckings ALT! Det er kjekt at det syns, at du kan se det, denne flotte selvtilliten jeg har og elsker.
Og jeg er ikke noe bedre, eller imun mot denne dritten jeg heller.

Det er bare det at hver gang du blir så u-trolig overrasket så blir jeg minnet på at jeg egentlig ikke burde hatt det slik, at det ikke er noe selvfølge.

Men dette har jo bodd i meg alltid. At jeg har syntes jeg var fin sånn som jeg var. Jeg skjønte bare veldig tidlig i livet at verden var uenig.
Jeg sto der foran speilet, 13 år, og så på denne kroppen som det var så mange meninger rundt.
Finnes det virkelig ingen som synes at jeg er fin?
Jeg så på fjeset mitt.
Jeg så på armene mine.
Ryggen min.
Magen min.
Jeg syns jo at jeg er ganske fin.. Men jeg tror ikke det teller.

!

Så du skjønner det, dette er ikke så veldig overraskende for meg. Det var ikke noen plutselig revolusjon, det var ingen som sa ”Du er egentlig ganske pen” også bare falt alt på plass.
Dette er meg. Kroppen min, og egenskapene mine, selvtilliten og styrken. Alt er meg. Det har alltid vært det.

Jeg er ikke flau, jeg skammer meg ikke, jeg har sluttet å gjøre som forventet.

 

 

giphy3

Jeg liker buzzfeed

Jeg liker buzzfeed. Følger dem på facebook og greier.

Buzzfeed lager mye gøye saker og en haug totalt ubrukelige saker, men pytt sann. Det som er greia med buzzfeed, som jeg elsker, er at de bidrar til større representasjon av forskjellige kroppstyper.

Like.. Who even knew!!??!

Altså dont get me wrong, de har sin altfor store dose av Kardashians og kjendis hyping de også, men innimellom der ser jeg det jeg ser så alt for sjeldent ellers. Glorious fat babes!
Høye jenter
Lave jenter
Chubby jenter
Jenter med store pupper
Jenter med små pupper
Tynne jenter
Jenter med kort hår
Jenter med enda kortere hår
Jenter med utrolig mange forskjellige utrykksformer, klesstiler, væremåter, kroppsfasonger.
Real ass fabulous girls!

De både sniker dem inn på et generelt grunnlag, lager egne saker dedikert til plus- size jenter, eller bare lager saker for kvinner hvor det er underforstått at det er all inclusive!

Og jeg eeeelsker når kvinner og jenter med forskjellige kroppstyper blir inkludert og hyllet, ikke som en revolusjon, men en jævla goddamned selvfølge.

Jeg hiver ut en liten video her som jeg er blir veldig glad av, så kanskje du også blir litt glad.

: )

Plus-Size Women Re-Create Fashion Ads

 

Åpne ærlige herlige jenter som tørr!

Er det ikke gøy vell???

Målet mitt her er ikke å på noen måte promotere eller glorifisere buzzfeed, men det er viktig å vite hvor man finner kroppspositivt innhold når ensidige skjønnhetsutrykk i så stor grad trykkes på oss fra alle kanter.
Jeg har et ansvar ovenfor meg selv for å finne og samle ressursene jeg har og som jeg bruker for å omprogrammere topplokket. Og eh… this is my zone!

#Allbodiesaregoodbodies

#Allbodiesarebeautiful

Gode intensjoner

 

”Jeg visste ikke at det var sånn.” -Nei, men nå vet du det.

”Du legger ikke bare litt for mye i det da?” -Hæ?

”Altså, at du føler at alt gjelder deg, og tar alt til deg” -At jeg overreagerer?

”At du bare tenker så mye på det at du reagerer på alt.” -Så, at jeg kanskje innbiller meg ting? At jeg er litt for sensitiv?

”Ja, for det er jo ingen som er slemme mot deg, liksom?” -Nei det er ikke det..

”Vi bryr oss jo bare om deg og vil at du skal ha det bra”

Jeg dør. Jeg drukner under byrden av dine gode intensjoner. Din evige uvitenhet og smale forstilling om hvordan jeg skal ha det bra. Dine jævla fuckings gode intensjoner og måten du trivialiserer og fornekter min historie på. Min sannhet. Mitt liv! Slutt med det!

For det er de gode intensjonene som har gjort det vanskelig å puste, vanskelig å være. Du ser ikke det, kanskje fordi du er enig i alle de gode intensjonene som dyttes på meg fra alle kanter, eller fordi du aldri har opplevd dette. Du har aldri kjent på kroppen hvordan det er når majoriteten av samfunnet og menneskene du møter ønsker at du skal være annerledes, for din egen skyld.

Det tok meg en stund før jeg skjønte at jeg hadde opplevd det jeg og, så blind kan man være, for alle har jo bare gode intensjoner. De vil meg jo bare vel.

If only

”Du er egentlig ganske pen” ok.. takk?

”Du vet, visst du bare hadde gått ned 20 kilo kunne du velge og vrake av mannfolka her inne”

….ok?

”Det er ikke så vanskelig, bare bestem deg liksom. Gå en tur hver dag og kutt ned på sjokoladen!”

Samtalen fant sted for et par år siden ca 01:30 en lørdags kveld, på en klubb i Stavanger.

Det var vanskelig der og da å ta tak i meg selv og ikke bare jatte med, ikke bare være enig. Å bryte mønsteret som frem til nylig har fortalt meg at jeg skylder verden en unnskyldning og ikke minst en forklaring.

Jeg var ikke enig, han kjente jo ikke meg, han visste ikke hva slags destruktive reaksjoner en slik uttalelse kunne utløse i meg. Nei da, han var jo enig i det, men jeg måtte forstå at det var jo ikke slik ment. Han hadde jo bare gode intensjoner!

Han ble for øvrig litt overrasket når jeg fortalte at jeg ikke spiste sjokolade hver dag.

”Å? Men hva spiser du da?”

*Panneklask*

Og fylla har for øvrig ikke skylda. Du er bare dum.

Han hadde ikke sagt det om han var edru, men han hadde fortsatt tenkt det, og det holder i massevis.

Gode intensjoner + negative holdninger =

Jeg vet nemlig hva du tenker, for jeg har tenkt det selv. Om meg selv, og om andre. Jeg er, slik som deg, et produkt av våre holdninger, vårt samfunn, våre verdier. Våre skakkjørte altoppslukende verdier.

I tillegg til dette hører jeg alt som blir sagt, og jeg ser hvor du ser og hvordan øynene hviler et millisekund lenger enn de burde på de stedene på kroppen min som gjør deg ukomfortabel.
Jeg hører hvordan du formulerer deg, og ordene du velger bort har en like stor påvirkning som ordene du sier høyt. Du har bare gode intensjoner når du unngår visse temaer for min skyld.
Du er nok ikke klar over det, men kroppen din kommuniserer ofte veldig tydelig hva du syns om kroppen min. Blikket ditt, og den litt brydde holdningen når jeg selv sier jeg er tjukk.
”Du er jo ikke sånn tjukk, du er jo ganske fin”
Jeg er dritfin, og jeg er tjukk. Jeg kan være begge deler. Watch me!

Klart det hadde væt litt lettere om jeg hadde vært litt lettere, men det hadde vært enda lettere om jeg ikke hadde måtte blitt lettere for å få det lettere… skjønner?

Get with the program, det er ingenting galt med meg, jeg er 100% perfekt.

 

img_1974_zpscjmetqek

 

But how?

I mitt liv opplever jeg at kostholdsråd og treningsoppfordringer fra andre kommer ganske ofte. Gjerne fra totalt fremmede. De føler også ofte at de kan betro seg til meg om usikkerheter og at vi har et felleskap fordi jeg må jo også føle det samme. Og ikke minst, hvordan kan jeg ha så god selvtillit når jeg er så tjukk som jeg er? Du mener det godt, men smak litt på den setningen. Det er ikke greit.

Så nei, du får ikke lov til å fortelle meg at jeg er litt for sensitiv og tolker alt i verste mening. At mine opplevelser ikke er reelle eller trivialisere dem ved å si at dette er noe som skjer med alle. Fuck off!
Syns du jeg er sutrete? At jeg fokuserer på det negative? Eat shit!

Jeg sutrer ikke, jeg konstaterer fakta. Det er en ubehagelig sannhet og hvis du ikke kan håndtere det eller unne meg min versjon kan du faktisk gå å være et annet sted. I don`t want you, I don`t need you!

Sorry, not sorry!

<3

Shit! TAKK!!

Jeg er litt i eufori nå, la ut bloggen på facebook og fikk så mange tilbakemeldinger, flere en jeg hadde regnet med. Jeg er så takknemlig, og det motiverer veldig! TAKK!

giphy

Det var utrolig gøy å sjekke statistikken på bloggen i dag, der kan man se litt leserantall og hva land viewsa kommer i fra osv

  SO THIS GOES OUT TO MY ONE READER IN INDONESIA!
indonesia
Internett altså!

3021307-inline-fb-thumbsup-printpackaging

Jeg har ofte tenkt at jeg kan jo ikke være helt alene om mine opplevelser, følelser og frustrasjoner rundt kropp og det å ha en kropp som ikke helt «passer inn».

Passer ikke inn i samfunnet, passer ikke inn i skjønnhetsidealet, passer ikke inn i smale stoler, passer ikke inn i klær, det suger det!  Og alt som suger skal in due time sutres om på internett! Stay tuned  ; )

Jeg har også tenkt inni meg at mange nok ikke vet at det er slik, for meg og for andre. Det suger å gå å lure, og ikke tørre å prate om det.

Nå vet jeg og det gjør utrolig godt!

Så igjen takk for alle tilbakemeldingene, de er viktige for meg!

Keep em coming!

cwkss

Safe space

Kroppspositive Norge, er dere der?

Jeg leter etter en kroppspositiv trygg plass på internett. Nærmere bestemt facebook.
Jeg har trygge gode områder rundt meg både på Instagram og Tumblr. Her får jeg bestemme selv hva innhold jeg vil se, hvem jeg vil følge. Hva som motiverer, inspirerer og utfordrer meg og lar meg og mine perspektiver utvikle seg i mitt eget tempo.

I kontrast kan resten av verden/internett gjøre meg litt motløs innimellom.

Jeg leter etter et fellesskap her i Norge, et sted hvor jenter som er tjukke sånn som meg, kan dele litt tips og erfaringer. Få utløp for frustrasjon, løfte hverandre opp, inspirere hverandre.

Where are you guys?

Jeg fant en gruppe som jeg trodde var it. Det er en gruppe for større/tjukkere/curvy/formfulle/fluffy/whatever/velgdinforetrukknebeskrivelse jenter.

 

Was not it.

 

De ikke-kroppspositive temaene

Hvorfor må alle steder som utgir seg som kroppspositive steder yre av tips til ”sunne snacks” og slankehistorier???
Endeløse fuckings før og etter bilder! Jeg er så lei!

JEG ORKER IKKE MER!

Jeg trenger ikke flere tips til sunne snacks, det er det nok av fra før! Det finnes i alle blad, det er tilgjengelig i utallige apper, og det finnes såå mange blogger dedikert til akkurat det. Den evige formaningen om at jeg kunne ”unne” meg to vaffler i dag fordi de var laget på havregryn og gulrot. ÆSJ!!
Et eple med kanel kan bli en kalorifattig eplekakeopplevelse om du bare legger fantasien og godviljen til. Det er bullshit og det er ikke nødvendig.

Til deg som har gått ned i vekt eller holder på. Go you!!! Skryt masse av deg selv, du har fortjent det. That shit is hard!
Men frem til holdningene i verden rundt vekt, økning og nedgang endrer seg drastisk kan jeg ikke klare å stå i all skryten du får.
For verden er så overveldende bestemt på å fortelle meg at jeg er feil sånn som jeg er, og jeg ble så alt for tidlig lært å måle meg selv opp mot andre. Det er ikke din feil, men jeg orker ikke.
Jeg håper du vet at du var like fantastisk før du gikk ned i vekt som du er nå. Det er det ikke sikkert du gjør. Det er hovedsakelig der problemet ligger.

De ovenfornevnte tingene gjør det utrolig vanskelig å høre alt hatet jenter har mot seg selv og kroppene sin. Det er dette jeg tenker at jeg må tåle av og til, for vi har alle usikkerheter, men det er så vondt.

Det er så vondt å høre om den evige jakten på klær som dekker ”skavanker” som rumpe og lår. Alt som må skjules, dekkes over, gjemmes vekk. Rumper lår, armer, pupper, mage, rygg. Alt.
Jeg ser en av administratorene for denne gruppen legger ut bilde av et nytt plagg som hun for øvrig er kjempefornøyd med fordi det skjuler. Så fortsetter hun innlegget med å konsekvent rakke ned på sine ”litt for små pupper” og ”kraftige legger”.
Du legger lista for hva innhold som skal frontes. Er det virkelig slik du vil ha det?

 

Den farlige trenden

Dette handler ikke om å snakke åpent om usikkerheter. Det er en trend. At jenter systematisk rakker ned på seg selv er farlig. At jenter systematisk rakker ned på seg selv og kroppene sine foran andre jenter, er skadelig!

Jeg orker ikke mer..

Jeg kjenner på at nå mens jeg har skrevet dette innlegget har jeg gått fra å være litt irritert til å bli ganske trist.
Det er ganske trist.

Disse tingene er ikke forenelige med en kroppspositiv holdning. Det er ikke de åpenbare tingene, det er ikke mobbingen utenifra. Det er måten selvhat sniker seg inn i vår dagligtale forkledd som ”usikkerheter” og livsstilstips.

Jeg orker ikke.

Min trygge sone

Det er ikke likt for alle, hva vi vokser på og hva vi trenger i livene våre akkurat nå, eller i morgen. Men ingen trenger den type negativitet som jeg finner i disse gruppene.

Jeg vil se jenter som viser frem kroppen sin på en positiv måte. Dette er noe som i dag er nesten eksklusivt er forbehold tynne jenter…. Veldig tynne jenter.

Jeg vil se jenter som våger å bryte med ”skjønnhetsidealet” og tro på seg selv. Fuck janteloven. Fuck selfiesperren. Fuck de sosiale normene som holder oss igjen.

Jeg vil se jenter som utfordrer. Utfordrer mitt og samfunnets syn på hva som er vakkert. Hva som er feminint. Hva som er sexy.

Jenter som kan komme sammen og utrykke frustrasjon over at det er jævla vanskelig for ei tjukk jente å finne et bra par bukser, utvalget er kriminelt dårlig, det er ikke vår feil.

Jenter som bare vil bli litt inspirert. Ta det i ditt eget tempo. Det er helt ok, jeg liker deg uannsett.

Jenter som bare vet innerst inne, at alt denne negativiteten ikke er veien og gå.

Jeg vil se jenter som løfter hverandre opp og tørr å dele historier og opplevelser, det er slik vi vokser. Anerkjenne hverandres erfaringer, spesielt de negative. Det er ikke syting, det er realiteten.

Jenter som gir faen.

Jenter som vil starte en revolusjon!

Altså… hollar if you hear me!..

Snø i Oslo

Som Stavanger jente syns jeg dette er gaaanske gøy. I Stavanger faller bladene av trærne i midten av september, deretter er det rimelig grått frem til ca Mars. Snøen, om den i det hele tatt kommer, kommer med sporadiske mellomrom og ligger i maks 2 uker. Blir det skikkelig kaldt kommer det heller litt hagl, eller bare masse is på veien. Stavanger people, hollar if ya hear me!

Så nå har jeg rigga meg med en kopp te og kikker ut på bilene og menneskene som sklir rundt der ut

14996293_10154496560666900_851394648_n

Snart skal jeg også skli rundt der ute! Jeg har bestemt meg for å gå til jobb i dag, aller mest fordi jeg har behov for å høre på musikk å vandre, men tror litt av det har med snøen å gjøre også.

Blir det helt jævlig så hopper jeg på trikken!

Har for anledningen tatt på den tjukke lowkeycroptop genseren min som jeg har nevnt tidligere. Den har høy hals og jeg har gått inn i «winterninjamode»

14937120_10154496560781900_1653327000_n

*ler meg i hjel av megselv*

 

Heiv en topp under da, sånn at jeg ikke fryser i hjel der ute. Nå kjører det jammen meg brøytebiler forbi her ute også!

 

Finnes det noen GoT fans der ute som har like dårlig humor som meg som har lyst å joine i et stille øyeblikk hvor vi stirrer alvorlig ned gata og annonserer at: ”Winter is here”

For vinteren, den er her!