Sofasavn

9 måneder etter at jeg flytter til Oslo, da skulle hjemlengselen sette inn!

Jeg digger Oslo, og jeg digger å bo i Oslo. Change is good. Angrer ikke, og jeg kommer ikke til å flytte tilbake til Stavanger med det første. Det er godtvondt å lengte hjem, jeg er heldig som får lengte og reise hjem innimellom, og jeg er heldig som har folk å savne. Når jeg bodde i Stavanger kunne jeg gå ut døra, gå eller kjøre et lite stykke, å deise ned på en sofa i en stue. Jeg savner alle de sofaene.

Jeg savner den hvite sofaen, selv om du egentlig vil ha ny.
Den beige sofaen, som en gang var min.
Den brune sofaen, med alle putene og teppene.
Den grå sofaen, og en god lang prat.
Den røde sofaen, som ikke er der lenger, men jeg savner den veldig allikevel.

Jeg savner sofaene, jeg savner stuene, jeg savner folka.

SÅ det passet utrolig ekstra bra i dag å titte ned i postkasse å finne en pakke, fra mamma.

 

Også har jeg brukt litt tid på facetime med hun her flotte i dag.

Det funker overraskende bra å leke via facetime, jeg har fått makeover og mammaens telefon er nå full av kliss som skulle vært på fjeset mitt. Saved by the screen!

 

Det er masse flotte sofaer i Oslo og, som jeg deiser ned i titt og ofte, jeg er veldig gla i en god sofa 😉
Men akkurat nå savner jeg Stavanger veldig, det er godtvondt, og jeg skal snart hjem igjen på besøk ❤

Imens har jeg mimrebilder fra når yndlingskidden tok med seg mammaen sin og stakk innom Oslo før vi dro til Paris. Vi er fine vi!