Fat shaming

Fat shaming faller innenfor kategorien body shaming og handler altså om sosial og samfunnspåført skam over å være tjukk, ha fett osv. Body shaming handler om å påføre noen en følelse av skam over å ha den kroppen de har, den kroppen de er født med. At den på noen som helst måte skal pirkes på, kommenteres, forbedres, ikke være god nok som den er.

Body shaming er dessverre vanligere en vi tror, og fat-shaming er over alt. Det har alltid påvirket meg uten at jeg har vært bevisst på hva det egentlig er. Det har vært en evig vedvarende og dominerende følelse av at jeg skylder verden en unnskyldning, og en forklaring, spesielt den stakkaren som må sitte ved siden av meg på bussen.

Hvordan skulle den samtalen gått liksom?

”Du, sorry altså! Jeg vet jeg gjør det litt trangt her, men jeg jobber med det. Jeg har slutta helt å spise sjokolade, jeg lover! Hehe, neste gang du må sitte vedsiden av meg er det kanskje litt bedre plass hehehe…. Heheh… heeeehh.. Sorry!”

På bussen.
På flyet.
Når jeg spiser mat.
Når jeg kjøper mat.
Når jeg trener.
Går opp en bakke. Osv.
Dette er en helt fiktiv samtale som jeg har hatt inni hodet mitt ca 430 ganger. Og om du tror at jeg noen ganger føler meg litt paranoid så er svaret ja! Hvor faen kommer det fra?

Holdningene i samfunnet kan oppleves både konkret og mer diffuse. Jeg har mottatt denne formidlingen på tusen ulike måter, jeg er ikke paranoid. Jeg har fått det fortalt, jeg har hørt det i spøker, sett det gjennom blikk, lest det på nettet, i aviser, sett det på tv. Jeg er ikke paranoid.

Linken til ”helse” er alltid en faktor. Og jeg putter ”helse” i hermetegn for det er ikke egentlig helse vi prater om. Helse er omfattende, den er både psykisk og fysisk og den er mye mer en vi kan se. Og den skal bare alltid være en jævla faktor. Kan ikke ei tjukk jente bare få være glad i den tjukke magen sin og cellulittene sine uten å ta inn over seg en konstant dødsangst fordi NÅ får du diabetes og hjertesvikt!

Nei jeg får ikke lov til det, føler jeg. Fordi hver gang(nesten) noen gjør et forsøk på å normalisere eller feire en kropp som ikke ser ut som Gigi Hadid er det en liten dritt som skal påpeke at ”det er usunt”
”Det er ikke bra altså å være så tjukk, du kan dø av det! ”
”Ikke ment som kritikk altså, men det er ikke sunt å ha cellulitter.”
”Det er ikke akkurat et godt forbilde med noen som er så usunne.”

Så ja jeg vil påstå at dette er fatshaming, for spørsmålet var aldri ”Er dette sunt?”
”Dere, skal vi ta en fysiologisk analyse av denne kroppen med all vår allmennmedisinske ekspertise?”
NEI!
SÅ SLUTT MED DET!

16295729_10154762237686900_1569020632_n

Å konstant konstant konstant hele tiden alllltiiid overøse mennesker med uønskede meninger og råd er å påføre dem samfunnsskam. Den gangen hun, han eller jeg spør om din mening rundt om jeg er sunn eller ikke, da og kun da, kan du komme med din mening. Ikke før og ikke etter.

Så takk til dere i kommentarfeltene som ikke bare kan la noen føle seg bra i 5 minutter, og takk til dagbladet som har gjort meg om til en vandrende postergirl for ”fedmeepidemien” som de har kalt det.

60159909
Bildet er Dagbladets eget og illustrerer forsider hvor de har hatt fokus på kropp, helse, slanking og fedme.

Dagbladet fikk gullbarbie 2015, en pris for å være best på å få ungdom til å føle seg verst. Jeg syntes det var fortjent. Du kan lese om det her i dagbladets egen takketale.

 

Mye av skammen rammer enkeltindivider gjennom blant annet måten vi hyller vekttap og er veldig ukritiske til hvordan dette vekttapet oppnås. Målet forherliger middelet.
Så selvhat er innafor.
Sulting.
Dødsangst.
Spiseforstyrrelser.
Trening.
Operasjoner.
Skam.
Alt dette er helt flott, for du ser jo så bra ut nå! Bra for deg! Såååhh flink du er! Omg du har blitt så tynn!! Elsker denne nye deg, du ser fab ut!

Vekttap er hard jobbing, drithard!! Og de som gjør det fortjener all mulig creds, respekt og oppbacking.
MEN jeg personlig klarer ikke å stå i at det alltid er ”min” kropp som pryder før bildene. Og det er kroppen ingen vil ha, som ingen ser verdi i, som alle kvitta seg med til stående applaus. Det er jævla vondt i lengden.
Og med tanke på alle historiene det finnes om ulykkelige jenter på diett, som sulter seg og opererer seg er det veldig tydelig for meg vi ikke hyller sunnhet. Vi hyller tynnhet.

giphy1

Humor er kanskje fat-shamingens største fiende, for skal vi ikke få lov til å le litt? Må du ta det personlig? Osvosv
Humor bringer oss sammen, den validerer samfunnsholdninger på en ”ufarlig” måte, for det hele er jo bare en spøk. Det finnes forskning på dette folkens, humorens rolle. Jeg bare gidder ikke å finne den.
Go google it!

 

Jeg er tjukk og skikkelig bleik, kritthvit! Blir ikke brun om sommeren, ikke litt engang! Hvordan skal jeg ikke ta dette personlig?

16343689_10154762237671900_1742982791_n

Og kan vi slutte med denne ideen om at trening og mat, god mat, vin sjokolade etc er helt uforenelig, for det er ikke sant! Ikke legg intensjoner i andre menneskers aktvitetsnivå eller spisevaner, ikke tro at alle er på diett alltid.  Jeg er så jævlig lei. Jada, det er sikkert hysterisk morsomt(nei), og du tror ikke det er noe big deal. Men veldig veldig sneaky lowkey formidler du en holdning at om man skal være trent nok, fit nok, bra nok, så kan man ikke spise.

Så da kan de som deler disse idiotiske greiene ta seg 5 minutter å skamme seg skikkelig, mens jeg lar være for en gangs skyld.

THANK YOU!

(Alle bildene er fra diverse nettsteder)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s