Spread the word

Fikk en melding fra ei som lurte på hvor jeg hadde kjøpt kjolen jeg hadde på meg. Hun hadde aldri hørt om asos.com, at de har en egen plus and curve linje, som for øvrig er fantastisk. Hun hadde ikke hørt om Torrid.com, Lovesick.com eller Lanebryant.com.

En annen sa hun va møkk lei lindex og HM. Jepp. Me too. Hadde ikke hørt om de ovenfornevnte hun heller. Eller noen andre, for det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere.

I en helt annen telefonsamtale spør hun i andre enden, ”men hvorfor har de ikke hørt om det? Vi lever i 2017, alt finnes jo på internett, de må jo bare ut å leite!”
Ja!
Nei…
Jeg vet veldig godt at det ikke alltid går, å lete etter noe som du ikke vet at eksisterer. Som du ikke vet at du kan lete etter. Jeg visste ikke at jeg kunne lete jeg heller, og jeg er over å føle meg dum for at jeg ikke visste, for at jeg gikk rundt å følte meg fanga av dårlig utvalgt og stigmatisering når jeg ikke visste at jeg kunne lete. At det var noe å lete etter.
Hun i andre enden er enig, for vi har jo begge vært der, at vi ikke visste. Men hvorfor visste vi ikke?

Jeg innser at mulighetene mine til å ønske og å kreve aldri har eksistert på lik linje som alle andre sine, de gjør det ennå ikke, det er et evighetsprosjekt.
Når man er en større størrelse og ikke finner klær, når man er tjukk og ikke passer inn, når man er kroppsliggjøringen av usunn og uønsket, det er ikke da du lærer å lete utenfor boksen.
Ingen har noensinne fortalt meg at ”Jo Marte, du fortjener bedre!” det fant jeg ut helt av meg selv, og mye av det kom når jeg så at det fantes bedre.
At andre jenter som meg ikke levde som en evig unnskyldning for at de tok opp litt mer plass på bussen.

Jeg har aldri ant hvilke ressurser som har eksistert i verden og på internett, kunnskap, felleskap, jeg har aldri turt å spørre. Jeg har aldri turt å spørre om andre opplever de samme tingene som jeg har gjort.
Og det er ingen som reklamerer for dette i Norge, det er death by association.
Liker å tro at vi som blogger kanskje er viktige i den sammenhengen eller noe… jeg syns det.
Jeg håper ingen føler at de dør gjennom assosiasjon, selv om jeg vet at mye av det jeg tar opp og skriver om er vanskelige temaer som det kan være ukult å ha en egen mening om.

Det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere, problemet er at de ikke er i Norge. De reklameres ikke for i Norge, eksponeres ikke i Norge. Og Norge må vi betale toll når vi bestiller varer som ikke er fra Norge… uggghhh!

Men det er greit det Norge, jeg skal betale litt toll, for jeg er verdt det, det vet jeg nå. Spread the word!

Rosa sommerfugler

Altså, jeg tror jeg har en fase eller noe. Jeg har nytt sengetøy, det er rosa, med sommerfugler. Valgte det heeeelt selv!
Det ser pr nå ut som om rommet mitt er bebodd av en 10åring, mangler bare litt Bieber plakater. Det er sikkert rett rundt hjørnet.
De hadde blått i butikken også, med sommerfugler. Jeg valgte rosa.
Jeg dør litt av meg selv, igjen, det skjer ofte.

Det er litt ekstra i lys av at jeg gikk bananas på asos.com og bestilte ikke mindre en tre kjoler(det var salg!) til dette bryllupet. Så da bør jeg klare å finne noe å ha på meg!
Dette er så rart! 9 av 10 ganger velger jeg blått sengesett, helst uten sommerfugler. Det er ikke ofte jeg har skikkelig ”jentenykker”. Jeg har alltid vært litt tomboy, guttejente, blått over rosa, men shit altså jeg digger de rosa sommerfuglene!

SO FRESH!

Og nå er det bare noen dager igjen før jeg får kjoler i posten! Ammagad!

Og skulle ingen av kjolene se bra ut så er det vel bare å svøpe seg inn i rosa sengetøy med sommerfugler på!

16443130_10154773578601900_361284789_o

Jeg slenger med en sang jeg har litt hangup på for tia for å balansere ting litt ut. Jeg er nemlig dybt nedi/inni en hiphop fase også. Rosa sommerfugler og hiphop, dats me! Og jeg elsker denne videoen.