Se så jævla bra jeg er

Det er tredje gang meg og Sigrid tar bilder sammen, og det blir bare bedre. Vi blir bare bedre. We aint profesh. At all.
Konseptet har alltid vært å prøve og se hvordan det går, utfordre oss selv. Utfordre meg. Utfordre.

Utviklingen er merkbar. Det å stille seg foran kamera er sårbart, og når vi går igjennom bildene etterpå er det mye som ikke skal brukes. Mange halvlukka øyner, rare ansiktsuttrykk, mye uflatterende vinkler og poseringer. Det jeg trodde skulle se bra ut ser kanskje helt på tryne ut når det kommer på kamera. Learning by doing osv.

Også er det de bildene jeg sliter litt med å svelge selv, de bildene jeg ikke skal vise til noen flere en Sigrid men kikke på innimellom for å minne meg selv på at dette er også meg. Dette er også meg. ❤

Jeg er ikke helt klar til å legge ut alle bilder enda og med en gang, selv om jeg innimellom har lyst å skrike alt til verden, sende ut et nyhetsbrev til alle landets aviser med bildene og tittelen: ”Se så jævla bra jeg er!” Men jeg skal ikke det, jeg skal holde på noen av dem en stund til og slippe opp litt etter litt. Så i dag blir det sneakpeak fra snapchatstorien.

Men seriøst.. Se så jævla bra jeg er!

❤