Heidi

Hun var den første som virkelig drepte usikkerheten min. Den første som sa noe jeg kunne tro på, på en måte jeg kunne tro på. Uten tvil, uten tillegg, uten kompromiss eller diskusjon. Uten forbehold.

”Marte, du er dritfin.”

Ikke bare en gang, men gjennom et helt vennskap har hun teppebombet usikkerhetene mine med uttalelser, uttalelser som ikke kunne fornektes, forminskes eller misforstås.

Uttalelser om meg. Hun tok seg en frihet som bare venner kan ta og uttalte seg gang på gang, om min kropp, mitt utseende, min stil, min sminke, min personlighet, vårt vennskap, mine egenskaper og min viktighet.
Jeg fikk ikke fornekte, jeg fikk ikke forminske og jeg fikk ikke misforstå.

”Marte, du er så god.”

At jeg er bra, uten forbehold. At jeg er vakker, uten forbehold. Det var uventet, og kom som et slag i magen. Det var hardt og brutalt, og jeg måtte lære meg å si takk.
Takk.

Jeg hadde så lenge levd i en verden hvor komplementer kom sjeldent og uten hjertefølt oppriktighet. Pepret av setninger som inneholder ordet egentlig. Kommentarer om hva som var flatterende. Et fellesskap av til ”tross for” og ”selv om”. Endeløse samtaler hvor alt som var godt ment ikke gjorde godt. Synsing, og uendelig rom for tvil.
Hun gav meg aldri rom til å tvile.

”Marte, du er så jævlig hot!”

”Du ser dødsbra ut.”

”Marte, du er fantastisk.”

Igjen, og igjen, og igjen. Med den største selvfølgelighet invaderte hun selvfølelsen min, utfordret den falske ydmykheten min, og utryddet tvilen. Drepte usikkerhetene.

”Du er nydelig!”

Jeg kan ikke huske spørsmålet, samtalen eller relevansen, men jeg har lært at det ikke er viktig. Hun lærte meg det. At det å få vite at jeg er dritbra ikke er noe jeg må fortjene. At å la andre vite at de er dritbra ikke må spares til en spesiell anledning. At uttalelser som disse bør sitte løst og brukes ofte. Uten forbehold.
Hun viste meg, lærte meg og lot meg få vite det, igjen, og igjen, og igjen.

Ingen spørsmålstegn.

Ingen diskusjon.

Ingen tvil.

Ingen forbehold.

Alltid.

”Jeg er sykt bra!”

Nå dreper jeg usikkerhetene mine selv.
Takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s