Hobbybloggeren

«Ja, jeg skriver en blogg skjønner du, litt sånn innimellom»

«Åå hva skriver du om da?»

Hvorfor syns jeg dette spørsmålet er så kleint? Hvorfor syns jeg det er så utrolig kleint å svare på hva jeg egentlig tenker og engasjerer meg i?

Jeg har aldri tenkt på meg selv som et menneske med noe hobby, når folk spør meg hva jeg liker å gjøre på fritiden føler jeg meg som verdens mest uinteressante menneske. «Tjaa.. henge med venner… gå en tur iblandt….. trener litt innimellom… »  Hva gjør jeg egentlig med livet mitt liksom???
Jeg syns at denne bloggen og den tiden jeg ellers bruker på å lese andre blogger og samfunns-synsere, på å videreutvikle perspektivet og meningene min, burde talt som en hobby. Det er jo positivt at jeg er engasjert, jeg bryr meg, jeg har meninger. Det er bare noe med temaet…

Det handler mye om måten jeg blir møtt på, som overhodet ikke er negativ! Men ingen vet helt hvordan de skal ta det, håndtere den informasjonen de får. «Jo, det er jo en slags kroppspositiv blogg hvor jeg skriver mye om hvordan det er å være tjukk fra mitt eget perspektiv.»
«Jaaa, ååå, ok… ok, ja så spennende!»
I det siste har eg også begynt å bruke ordet fett-aksept.. 

Det blir veldig stille.

Jeg er et lett påvirkelig menneske, jeg bryr meg alt for mye, og jeg vil helt ærlig bare at alle skal ha det bra hele tiden. Kall det å være en people pleaser, eller flink pike syndrom.
Det å stå i at mennesker blir litt brydd, eller ikke vet helt hva de skal svare, at stemningen er litt ubehagelig i noen millisekunder, er en jævla utfordring!
Opp med henda de som kan relatere!

Men.. det er jo fint å stadig ha noe å jobbe med da!

«Hei, Marte her! Har blogg. Skriver om kropp og holdninger og om å være tjukk, du vet, hvordan det oppleves liksom… We cool?»