Dokumentaren

En eller annen gang i høst, om alt går etter planen, slippes en dokumentar. Det er en dokumentar som følger 4 jenter i Norge, Sverige og Danmark og tar for seg deres forhold til egen kropp og deres forskjellige former for aktivisme. Og guess what?? Jeg er en av dem!

Jeg ble kontaktet for over 1 år siden, bloggen min hadde tydeligvis kommet seg helt til Danmark. Ei søt dame ved navn Louise var i andre enden, hun hadde jobbet med å lage film i 20 år, og nå var det altså kropp som gjaldt.

I begynnelsen var det research, de ville utforske mitt perspektiv og min historie, mine opplevelser og tankene jeg gjorde meg rundt å være tjukk og å drive med min lille ”aktivisme”. Etter hvert kom Louise fra Danmark for å møte meg på en kafe i Nydalen, da begynte jeg å skjønne at dette var på alvor.

IMG_1483

IMG_1929

Det er altså en dansk produksjon, de har kommet innom Oslo med jevne mellomrom for å filme og intervjue, alt fra helt hverdagslige ting til hyttetur, 30 årsdag og nakenbading på Hvaler(yes I said it!)

Vi er 4 jenter, jeg kjenner dem ikke, har så vidt møtt Wilde som også bor i Oslo. Vi har alle til felles at vi har tjukke kropper og driver med forskjellige former for aktivisme på forskjeller måter og i forskjellige medium. 4 jenter med forskjellig oppvekst og bakgrunn, forskjellig nasjonalitet, og her sitter vi allikevel med så mye til felles.

 

Vi har fortsatt litt filming igjen, og jeg er så spent på resultatet! Foreløpig har dette vært en utrolig opplevelse med masse følelser og mange opplevelser. Det er sykt skummelt å gi fra seg kontrollen til noen andre, både kontrollen over kameraet og kontrollen over hvordan det ferdige produktet blir, men Louise og Louise(stemmer det, dobbel Louise) er utrolig dyktige og jeg stoler virkelig på deres visjon og erfaring som dokumentarfilm skapere. Og om det ikke var klart for dere enda så trenger jeg tydeligvis helt enorme mengder oppmerksomhet.

Jeg vet enda ikke hvor det blir mulig å se denne i Norge når tiden kommer, men, holder selvfølgelig alle oppdatert, When I know, you’ll know! ❤

 

IMG_0403

 

IMG_1948

Hobbybloggeren

«Ja, jeg skriver en blogg skjønner du, litt sånn innimellom»

«Åå hva skriver du om da?»

Hvorfor syns jeg dette spørsmålet er så kleint? Hvorfor syns jeg det er så utrolig kleint å svare på hva jeg egentlig tenker og engasjerer meg i?

Jeg har aldri tenkt på meg selv som et menneske med noe hobby, når folk spør meg hva jeg liker å gjøre på fritiden føler jeg meg som verdens mest uinteressante menneske. «Tjaa.. henge med venner… gå en tur iblandt….. trener litt innimellom… »  Hva gjør jeg egentlig med livet mitt liksom???
Jeg syns at denne bloggen og den tiden jeg ellers bruker på å lese andre blogger og samfunns-synsere, på å videreutvikle perspektivet og meningene min, burde talt som en hobby. Det er jo positivt at jeg er engasjert, jeg bryr meg, jeg har meninger. Det er bare noe med temaet…

Det handler mye om måten jeg blir møtt på, som overhodet ikke er negativ! Men ingen vet helt hvordan de skal ta det, håndtere den informasjonen de får. «Jo, det er jo en slags kroppspositiv blogg hvor jeg skriver mye om hvordan det er å være tjukk fra mitt eget perspektiv.»
«Jaaa, ååå, ok… ok, ja så spennende!»
I det siste har eg også begynt å bruke ordet fett-aksept.. 

Det blir veldig stille.

Jeg er et lett påvirkelig menneske, jeg bryr meg alt for mye, og jeg vil helt ærlig bare at alle skal ha det bra hele tiden. Kall det å være en people pleaser, eller flink pike syndrom.
Det å stå i at mennesker blir litt brydd, eller ikke vet helt hva de skal svare, at stemningen er litt ubehagelig i noen millisekunder, er en jævla utfordring!
Opp med henda de som kan relatere!

Men.. det er jo fint å stadig ha noe å jobbe med da!

«Hei, Marte her! Har blogg. Skriver om kropp og holdninger og om å være tjukk, du vet, hvordan det oppleves liksom… We cool?»

 

Jeg har testet strømpebukse

Som noen kanskje har fått med seg har jeg tidligere skrevet om den akutte mangelen på strømpebukser i min plussize verden. Jeg er plussize, bruker store størrelser og jeg sliter med å få tak i strømpebukser. I perioder er det faen ikke å oppdrive. Jeg har også skrytt Zizzi opp i skyene for strømpebuksene deres, som jeg står ved for de er helt fantastiske, når de ikke er utsolgt…!!

Det jeg ikke finner dog, er strømpebukser av grovere kvalitet. Tjukke strømpebukser, hverdagsstrømpebukser, gjerne i bomull, ullmix og lignende. Så sto jeg der på Kappahl, glodde litt meningsløst rundt mens jeg ventet på hun som var i prøverommet, tror du ikke jeg finner strømpebukser som går opp til en strl 54..
MY SIZE!
Og tjukke i stoffet da liksom, whaaat??
For å være ærlig så ble jeg ikke fullt så overrasket som jeg ble skeptisk, jeg har nemlig prøvd strømpebukser på Kappahl før. Det er mange år siden og da var de største størrelsene for små, og jeg er samme størrelse nå som jeg var da..

Det er sykt bittert å bruke penger på ting som ikke passer.

Jeg måtte tenke på det litt, men konklusjonen var at 150kr for en strømpebukse ikke var allverdens å tape.

Dommen er som følger

-Den passer(akkurat)
-Stoffet er tjukt og godt
-Den er billig
-Den er tilgjengelig
-Den sitter ikke godt….

Den er fin og sånnt, men jeg kan ikke gå i mer en 20 meter uten å føle at den renner av. Det var så vidt det gikk med en tur på Bunnpris tvers over gata. Og det er ikke fordi den er for stor, den hadde ikke passet i en størrelse mindre. Den bare sitter ikke godt… ikke rundt livet og ikke rundt lårene. Jeg tror denne strømpebuksen kunne fungert under et par shorts som holdt den oppe… Jeg kommer ikke til  kjøpe et par til, men det var da verdt forsøket. Jeg er ikke fullt så bitter denne gangen, Kappahl skal vell ha for forsøket eller noe..

Neste prosjekt blir å teste ut noe fra The Big Tights Company som jeg oppdaget ganske nylig. Jeg håper virkelig å bli positivt overrasket, for hr virker det som de har allverdens av størrelser og variasjoner i tights og strømpebukser! Og jeg både trenger og fortjener et større utvalgt av strømpebukser i livet mitt.

Og ellers..?

Summer be like, cray cray.
Ser andre bloggere som like dedikert legger ut to innlegg om dagen selv nå om sommeren og jeg bare.. nææ..

Men helt ærlig så har sommeren vært hektisk, har jobba masse og flyttet på meg. Flyttet helt fra Blindern til Nydalen.

✌️

Pakket ned, pakket opp, montert og ryddet. Vasket, flyttet, vasket mer, ryddet enda mer. Nå er det duket for avslappende kvelder hvor tre individer prøver å dele på to sofaer, og litt for få hyller på kjøkkenet. Men fy fader så koselig vi har det ❤

Akkurat nå er jeg imidlertid å finne i mitt lille vestlandsparadis, Skudenes, Karmøy. Vell inneforstått med at vestlandsferie er 70% te-drikking i sofaen mens det regner sidelengs der ute.

#superkoz

Har allikevel rukket å ta mitt første bad i sjøen denne sommeren. Kunne ikke kaste bort de få timene med sol som kom forbi her om dagen.

Det var sykt kaldt, but worth it!

☀️ Sommer ☀️

#9 It’s unsticking your thighs from plastic chairs season

Oslo er varmere en Stavanger, jeg liker meg her ☀️

Vi gikk fra Nydalen til Løkka nedover Akerselva i solen, nydelig dag og en nydelig tur. Jeg var meganervøs, jeg gikk med klær som jeg ikke visste om kom til å fønke i lengden.

Jeg har selvfølgelig brukt antichafebalm på lårene og jeg har på meg en tynn strømpebukse under shortsen(som for øvrig er ca usynlig)
Lifehacks.
Det gikk utrolig bra.

Etter at jeg skrev om Chubrub hører jeg mye mer om at dette er noe som skjer i forskjellig grad med alle som ikke har thighgap, pg det er veldig mange!
Men jeg hørte aldri prat om det før jeg tok det opp selv.

Hverdagsubehageligheter som bryter med illusjonen, vi må prate mer om disse tingene.

Hvordan kropper i bevegelse fra A til B (eller Nydalen til Grunerløkka) ikke ser ut som på bildet. At hverdagen kommer med forskjellige utfordringer til forskjellige kropper, og mange av oss sitter med geniale løsninger.

Så lenge jeg med min kropp er i bevegelse kommer aldri ting til å sitte 100% der det skal.
Du kommer til å se meg hele sommeren mens jeg går å trekker shortsen ned fra skrittet.
✌️
#killinit

❤️

Representasjon: Felicity Hayward og strekkmerker

Felicity Hayward. Modell. Plus modell.

”The perfect body doesn’t exist because not two humans on this planet are the same. So you have to aspire to be the best version of yourself, not someone else”

Felicity Hayward, I am a fan! Har vært fan lenge, av stilen og attituden. Men denne videoen altså! Så utrolig fan av denne dama og disse ordene!

Felicity Hayward prater om hvordan det oppleves for henne når hun forteller folk at hun jobber som modell. Plus modell.
(Dette er viktig, fordi det sier noe om hvordan menneskers reaksjoner formidler hvilke verdier og holdninger samfunnet vårt fortsatt strever med. Og hvorfor tjukke/curvy mennesker fortsatt opplever mye dritt på det jevne)
Hun fortsetter med å prate om strekkmerker. Strekkmerker som kom da hun gikk opp i vekt i ungdomsårene.

”I didn’t visually see, as a child, I didn’t see any stretch marks on anyone. On any models, any musicians, anything like that. So for me at that age I was confused at why I had them.”

Å bare se strekkmerker på gravide, og å bare høre om strekkmerker i forbindelse med graviditet, det kan jeg relatere til. Røde streker som krøp sakte men sikkert oppover den kritthvite huden min. Det var lite jeg kunne gjøre med det, og det var sårt fordi jeg trodde lenge jeg var den eneste.

Jeg tror vi vet det når vi ser rundt oss at dette er enda en måte vi blir påvirket av manglende representasjon. I dette tilfelle både manglende og misvisende representasjon. Retusjering og redigering til det ekstreme, og argumentet for at ”det er jo bare reklame” ”alle vet jo at det ikke er på ekte!” gikk ut døra for lenge siden. STFU! Det har en effekt, en knusende effekt på den kollektive selvfølelsen!

Nå er det vår og nå kommer feriereklamene, badetøys reklamene, solkremreklamene og resten av de visuelle forestillingene av kropper som ikke har strekkmerker. Ingen, verken røde eller falmede arr over mage og lår. Ingen cellulitter. Og i år igjen vil alt for mange kropper irritere seg over strekkmerkene sine, og alt for mange jenter vil ønske å gjemme seg bort. I år igjen vil noen tro at det er noe galt med dem fordi strekkmerker ikke finnes i det offentlige medieskapte bildet av skjønnhet.

Fuck this shit! Jeg står her borte med den perfekte kroppen min og hater på retusjert reklame. Woop!

 

 

”In my opinion, I feel me sticking by me, being me, dressing the way I want to dress, will pay off. And if it doesen’t pay off financially its going to pay off emotionally.”

 

 

 

Felicity Hayward ❤

Fordi jeg har det så bra

Fordi jeg har det så bra, så utrolig bra! Selv om livet og dagene går opp og ned er det en jevn linje i det hele som stiger sakte men sikkert oppover på den imaginære grafen. Den koster og har kostet, men fy faen jeg har det bra!

Det finnes ingen bedre anledning til å vise frem noen av bildene meg og Sigrid har tatt, som jeg har ruget på litt for lenge(as I do)

Bilder jeg er så ufattelig stolt av!
Det er sånn, jaja lyset er ikke perfekt. Omgivelsene er ikke perfekte… Hell, bildene er ikke helt i fokus engang, men føkk that!
Jeg sprekker av glede!
Jeg sprekker av stolthet!
Sigrid og jeg er de beste amatørene i verden ❤

_MG_1704_MG_1711_MG_1716_MG_1719

Fotocreds til Sigrid ❤

Heidi

Hun var den første som virkelig drepte usikkerheten min. Den første som sa noe jeg kunne tro på, på en måte jeg kunne tro på. Uten tvil, uten tillegg, uten kompromiss eller diskusjon. Uten forbehold.

”Marte, du er dritfin.”

Ikke bare en gang, men gjennom et helt vennskap har hun teppebombet usikkerhetene mine med uttalelser, uttalelser som ikke kunne fornektes, forminskes eller misforstås.

Uttalelser om meg. Hun tok seg en frihet som bare venner kan ta og uttalte seg gang på gang, om min kropp, mitt utseende, min stil, min sminke, min personlighet, vårt vennskap, mine egenskaper og min viktighet.
Jeg fikk ikke fornekte, jeg fikk ikke forminske og jeg fikk ikke misforstå.

”Marte, du er så god.”

At jeg er bra, uten forbehold. At jeg er vakker, uten forbehold. Det var uventet, og kom som et slag i magen. Det var hardt og brutalt, og jeg måtte lære meg å si takk.
Takk.

Jeg hadde så lenge levd i en verden hvor komplementer kom sjeldent og uten hjertefølt oppriktighet. Pepret av setninger som inneholder ordet egentlig. Kommentarer om hva som var flatterende. Et fellesskap av til ”tross for” og ”selv om”. Endeløse samtaler hvor alt som var godt ment ikke gjorde godt. Synsing, og uendelig rom for tvil.
Hun gav meg aldri rom til å tvile.

”Marte, du er så jævlig hot!”

”Du ser dødsbra ut.”

”Marte, du er fantastisk.”

Igjen, og igjen, og igjen. Med den største selvfølgelighet invaderte hun selvfølelsen min, utfordret den falske ydmykheten min, og utryddet tvilen. Drepte usikkerhetene.

”Du er nydelig!”

Jeg kan ikke huske spørsmålet, samtalen eller relevansen, men jeg har lært at det ikke er viktig. Hun lærte meg det. At det å få vite at jeg er dritbra ikke er noe jeg må fortjene. At å la andre vite at de er dritbra ikke må spares til en spesiell anledning. At uttalelser som disse bør sitte løst og brukes ofte. Uten forbehold.
Hun viste meg, lærte meg og lot meg få vite det, igjen, og igjen, og igjen.

Ingen spørsmålstegn.

Ingen diskusjon.

Ingen tvil.

Ingen forbehold.

Alltid.

”Jeg er sykt bra!”

Nå dreper jeg usikkerhetene mine selv.
Takk.

Lille blogg på skjermen der..

Jeg lurer på en ting. Jeg lurer på om jeg skal.. eller, om det er noe vits.. er det interesse for.. hadde det vært gøy.. ?

Hadde det vært en gøy greie om jeg.. hadde litt sånn, outfit innslag i bloggen?

IMG_4769
Lua er fra primark. Buksa er H&M+ girlfriend jeans. Genseren er H&M. 

Altså.. moteblogg.. på en måte.. skjønner? Stil, klær, inspirasjon, where to get osv.

Jeg kan, i all min ydmykhet, si at jeg ofte ser meg i speilet og syns jeg ser dødsbra ut. Og det å føle at jeg har en klesstil som passer meg bra, som representerer meg har virkelig ikke alltid vært en selvfølge. Det er det egentlig fortsatt ikke..
Det er flott at det har blitt lettere å få tak i plussize klær, men jeg ser fortsatt mye til andre plussize moteblogger for å få inspirasjon. Jeg trenger den inspirasjonen. For om hun kan sette sammen de tre plaggene og det ser dritbra ut kan vell kanskje jeg gjøre noe lignende..? Get it?

IMG_4021
Ripped girlfriend jeans fra H&M+. Topp og jakke fra H&M.

Går det an å gjøre litt av alt? Ha en blogg med meninger, litt folkeopplysning, litt «moteblogg» og litt skamløs selvdigging.. Could it work? Hadde du lest det? Hadde du likt det?

Er det behov for en plussize moteblogg? Er det interesse for plussize stil?

IMG_4879
Topp fra Asos curves & plus Size. Bukse H&M+

Jeg må innrømme at pr nå er klesskapet 70% H&M, og det vil det nok være en stund til, men jeg klør virkelig etter å prøve ut flere plussize nettbutikker etterhvert. Det er også et poeng at store deler av klesskapet mitt er vanlig avd, altså ikke plussize avdeling. For det finnes mye bra, og den merkelappen bak kan si hva den vil men jeg har alt fra M- 5xl i klesskapet og jeg er ikke den som varierer i størrelsen! Just saying!

Den er nok litt sesongbasert, denne gryende interessen for mote, klær og stil. Jeg er så syyyykt klar for å legge bort vinterjakka nå!

5DBF1CCF-8485-491B-8AE9-96D81634808C
Kjole fra H&M. Strømpebukse er fra Zizzi «push up» 60 denier. Skjorta er arvet fra ei veninne 😉

 

OG, dessuten.. Så tar jeg sykt mye selfies uannsett. Kan jo bare legge dem ut vell?

IMG_5130
Bukse og jakke fra H&M+. Genseren er fra ebay av merket Zanzea. Veske fra accessorize.

Shit.. Nå fikk jeg sykt lyst å skrive om klær!