I have apps and I am not afraid to use them!

Jeg har skrevet litt om mangelen på representasjon i samfunnet. (herher og her) Mangelen på synligheten av kropper og positiv fremstilling av kropper som i større grad representerer den gjennomsnittlige kvinnen. For det finnes u-trolig lite av det i omgivelsene våre i dag. Reklame, blader, mote, tv serier, filmer, lite til ingen relaterbar representasjon.

Som sagt så har jeg skrevet om det før, det begynner og bli et par måneder siden, og man skulle vell kanskje trodd at noen ville lest det(redaktøren i Vogue eller Vanity Fair kanskje) og tenkt ”Nei shit! Dette må vi gjøre noe med”

Men nei.. No such luck.

Men altså, I dont care, for jeg kan endre hva jeg ser rundt meg. Og da snakker jeg ikke om å tapetsere veggene mine med Tess Holliday og Ashley Graham… though I could!

 

Jeg bestemmer hva jeg skal se og hva som skal få påvirke meg. Neida, jeg går ikke rundt å myser slik at jeg kjapt kan lukke øynene idet jeg glimter nok en reklameplakat med Cara DeLevingne.

Kan du ikke bare se meg for deg løpende forbi mote magasinene i butikkhyllene med hendene foran øynene mens jeg krasjer inn i fremmede mennesker?

Nææ..
Jeg må nok pent leve med det, spesielt ettersom reklamemogulene verden over tydeligvis har gått glipp av akkurat denne bloggen. Like, why am I not superfamous?

Cara Delevingne er forøvrig også dødshot, hun bare innehar en kroppstype som er overeksponert på de arenaene hvor vi trenger mangfold.

MEN sosiale medier er liksom tingen. Sosiale medier som for eksempel Instagram har fått mye tyn for å være en av de appene hvor utseende og det estetiske kommer mest i fokus. (Det er bildebasert da så, duh.. lizm..) Og all kritikk er nok velfortjent for vi vet alle det stort sett ikke handler utelukkende om virkelighetsnære poseringer på akkurat denne appen.

Men er det ikke også bare vakker ironi at det er Instagram av alle apper som har vært min portal og mitt viktigste verktøy for å endre det jeg ser og omgir meg med. Mitt viktigste verktøy for å unfucke hjernen litt etter litt. Det er makt til å velge hva jeg vil se og hva jeg vil la påvirke meg, how cool is that?? Instagram, Tumblr, Facebook. I got the powah!

<3internett<3

Så om du kjenner det twitcher i scrollemuskelen kan jeg anbefale noen hashtags som jeg er veldig glad i:

#effyoubeautystandards #honormycurves #sizelycklig #allbodiesaregoodbodies #bodypositive #ignoretheshould   #fatterthanothers ++++

Og Instagrammere:

 

 

Happy internetting :*

Se så jævla bra jeg er

Det er tredje gang meg og Sigrid tar bilder sammen, og det blir bare bedre. Vi blir bare bedre. We aint profesh. At all.
Konseptet har alltid vært å prøve og se hvordan det går, utfordre oss selv. Utfordre meg. Utfordre.

Utviklingen er merkbar. Det å stille seg foran kamera er sårbart, og når vi går igjennom bildene etterpå er det mye som ikke skal brukes. Mange halvlukka øyner, rare ansiktsuttrykk, mye uflatterende vinkler og poseringer. Det jeg trodde skulle se bra ut ser kanskje helt på tryne ut når det kommer på kamera. Learning by doing osv.

Også er det de bildene jeg sliter litt med å svelge selv, de bildene jeg ikke skal vise til noen flere en Sigrid men kikke på innimellom for å minne meg selv på at dette er også meg. Dette er også meg. ❤

Jeg er ikke helt klar til å legge ut alle bilder enda og med en gang, selv om jeg innimellom har lyst å skrike alt til verden, sende ut et nyhetsbrev til alle landets aviser med bildene og tittelen: ”Se så jævla bra jeg er!” Men jeg skal ikke det, jeg skal holde på noen av dem en stund til og slippe opp litt etter litt. Så i dag blir det sneakpeak fra snapchatstorien.

Men seriøst.. Se så jævla bra jeg er!

img_5036

Kjole!

Jeg skal i bryllup!

Jeg skal i bryllup i sommer! Det har jeg visst lenge, og jeg gleder meg ekstremt, men det gikk allikevel nettopp opp for meg at jeg skal i bryllup! Og jeg trenger en ny kjole!!

Det er en big deal!
Ikke bare er dette mitt aller første bryllup, men det er også første anledning til å virkelig pynte meg på veldig veldig lenge. Det er første gang jeg virkelig gleder meg til å pynte meg, ikke sånn ”ut på byen” pynte meg, men virkelig pynte meg!
Jeg har aldri vært skikkelig kjole jente, og det har virket like greit for det har ikke vært så veldig mange kjoler å oppdrive.

Men faen 2017! I år skal jeg ha en kjole! … kanskje til og med to!!

Jeg skal slippe fri min indre rosa prinsesse og la henne gå litt bananas, det har hun jammen fortjent etter så mange år med undertrykkelse og dårlig utvalg!(Blir ikke rosa kjole altså!)

4589855

 

JEG SKAL SHOPPE KJOOOOLEEEEE!!

Det har vært utrolig skummelt å være med på tilstelninger tidligere som har krevd pene klær. Jeg har ikke hatt det.
Det har vært jævla krevende å omfavne min femininitet når det ikke finnes noe uttrykk som passer meg. Jeg er ikke ei jente som springer rundt i skjørt daglig, men det er noe annet å vite at det faktisk ikke er mulig om anledning krever det.
Men i år er det absolutt det! Jeg skal i bryllup og jeg skal ha ny kjole!

Jeg gleder meg så sykt!

Det er jo da også utrolig kjekt at de fine folka jeg kjenner skal gifte seg, jeg er veldig glad for det! Men altså.. Jeg skal kjøpe kjole!!!

Bildene er hentet fra Torrid.com og Asos.com, og jeg skal ikke kjøpe noen av dem. Jeg kan, for de finnes i min størrelse. Det er utrolig kjekt, og ingen selvfølge!!

 

Meg når jeg får kjoler i posten:

spin

…only alot fatter! ❤

Strømpebuksehelvette..

Ganske tilfeldig hadde jeg i månedsskifte november/desember en liten klesrevolusjon. Midt i Paris(hvor for øvrig ingen har hørt om strl 54) oppdaget jeg genserkjoler! Og deretter oppdaget jeg at jeg så ganske smashing ut i dem!

Det er en liten og nevneverdig revolusjon, og det symboliserer i aller høyeste grad en illusjon av typen ”det kan ikke jeg” som jeg, helt selv, har knust og grust, drept og begravd! Go me!

16176490_10154730152756900_46141030_n

VBO
Det som har vært greia er jo dette lille issuet med at jeg ikke er og aldri har vært strømlinjeformet. Aerodynamisk liksom. Det er ikke egentlig et problem, fordi jeg er et menneske og ikke en fugl, men det virker ikke alltid helt som om den øvrige menneskeheten har skjønt at evolusjonen ikke går den veien. Så derfor har jeg frem til ganske nylig levd med et noe anstrengt forhold til det som kalles ”visible belly outline”, forkortet til: VBO. Mitt VBO.

Det kommer seg jævlig!

Strømpebukser med bismak
Men så var det disse strømpebuksene da. Måtte jo ha det!

De helvettes strømpebuksene som er sjeldnere en trua dyrearter i det fri. Kan ikke bare stikke innom Kiwi å kjøpe med meg Pierre Robert på veien da vettu! I’m too fat for that!
Jeg har god kontroll på hva strømpebukser som er tilgjengelige for meg i min størrelse rundt omkring, akkurat som plussize avdelingene var det noe av det første jeg gjorde når jeg kom til Oslo, å finne ut hvor denne jenta får tak i strømpebukser! Og, ladies, zizzi er mitt strømpebuksemekka!
Så krisen var til å ta og føle på når jeg kom ned dit før jul for å kjøpe strømpebukser (ettersom jeg hadde store planer om å bo i genserkjolene mine denne jula) og det var utsolgt!!

(lang historie kort, så har de ikke de samme typene strømpebukser i stavanger, så ja det var fullstendig krise!)

Jeg er iherdig som få, ringte ned hver dag for spørre om de hadde fått inn flere, flaksen var med meg, som ved et mirakel fikk de inn 2 stk av min utvalgte favoritt. Jeg kjøpte selvfølgelig begge. Julen var redda, men bismaken av at strømpebukser ikke er en like stor selvfølgelighet for meg som det er for andre er absolutt tilstede.

Not that kind of strømpebukse!
Jeg har rocka mine genserkjoler julen gjennom med den største selvfølgelighet. Og da passet det fint at det var 10 plussgrader i Stavanger nesten hele ferien min.
Ingen snø der altså.. Da blir det strømpebukse:

Jeg fikk et par komplementer som jeg satt veldig pris på, og ikke mindre en tre små bemerkninger om at jeg skulle hatt en tjukkere/grovere strømpebukse til. Altså et grovere stoff! Bomull eller ull eller noe.. Det hadde vært varmere. Det hadde passet litt bedre til.

Etter den tredje kommentaren på to dager måtte jeg si med litt irritert og streng stemme at:
”Ja! Jeg vet det! Men det finnes ikke. Jeg er enig, men det eksisterer ikke tjukke strømpebukser i noe annet stoff en acryl i min størrelse, så det får jeg faktisk ikke gjort noe med!”

Stakkars mamma visste ikke at jeg hadde fått den kommentaren et par ganger før, og var heller ikke klar over den akutte mangelen på tjukke strømpebukser i min verden.

Sorry mamma!! ❤

Mamma tok den, mamma forstår, mamma er best!
Så ja, nei, det finnes ikke. Ikke i butikk vertfall. Jeg har prøvd og jeg har leita. Og om du trodde det hadde bismak med utsolgte strømpebukser så kan du banne på at det har bismak når det finnes ting jeg vil ha som jeg faktisk ikke får tak i! Men altså, fuck det! Det kommer vell etter hvert. Jeg skal rocke acryl strømpebukser i mellomtiden og gi faen slik som jeg har blitt så utrolig god på 😉

Jeg har bare noe jeg skulle sakt..

Når det kommer til helse, kropp, kroppslig utfoldelse. Evner, kapasitet, styrke, fart, bevegelighet og potensiale.

Du og jeg og vi to har litt bilder oppi hodet vårt om hvordan en person ser ut når den innehar en eller flere av de ovenfor-nevnte egenskapene.

Sannheten ser ikke slik ut.

(obs reklame fra penningtons, men jeg syns budskapet er viktig)

Treningssenter, blogger og reklame serverer oss et bilde av trente gutter og jenter som ser veldig ensformige ut. Dette bildet fester vi til vår indre forestilling av hva det vil si å være trent, sunn, aktiv, frisk og et godt forbilde. Hvordan kan vi ikke det?

Hva dette har gjort med meg er å gi meg en forestilling om at jeg ikke kan være sterk, eller trent. Jeg kan ikke ha god kondis, ever, jeg er ikke bøyelig eller fleksibel og jeg kan ikke bevege meg på den måten for jeg har ikke kroppen til det. Og når jeg tror, så sterkt, at jeg ikke kan gjøre det, da tør jeg heller ikke å prøve.

Og er ikke det bare livets ironi da!

Funfact: I treningstøys-avdelingen på H&M går ca 95% av størrelsene på klærne kun opp til størrelse L..
Så visst du vil trene, må du være tynn fra før av. Eller, tynnere en meg, for jeg får ikke kjøpe treningsklær der! (Da må jeg i plussize avdelingen på nettet!)

Jeg fikk en liten aha opplevelse under sist sommer OL. Da hadde jeg allerede alliert meg med internett, fikk masse positivt input jevnlig, allikevel ble det en liten øyenåpner. For der finnes en utrolig variasjon av kropper og styrke!
Kvinner som er best i sin gren, som vinner gull, som ikke ser ut som plakaten til Elixia…

amanda-bingson-bw

(På bildet: Amanda Bingson)

Der er kvinnene du ikke ser i reklamene, eller bloggene. Og det er synd!
Det er synd fordi vi ikke har en styrkende eller positiv eksponering av kvinner, tjukke kvinner, formfulle kvinner som er i aktivitet eller bevegelse. Vi har ikke et syn på aktive kvinner og jenter som inkluderer mangfoldet av hvordan en trent kropp kan ser ut. Vi har et jævla fucked up syn på hvordan sunne friske kropper ”skal” være.
Kan vi slutte med det?

Jeg merker at det absolutt ikke er nødvendig engang, å inkludere et bilde som kan illustrere hva jeg mener, når jeg sier reklame, treningssenter og fitness blogg.  Jeg tror vi vet veldig godt hva jeg sikter til..
Og med det bildet konstant i bakhodet blir gapet veldig stort mellom der jeg er, og der jeg ”burde” være. Det blir urealistisk stort, og jeg kan egentlig bare gi opp for jeg kommer meg aldri dit jeg ”burde” være.

Men la oss få litt klarhet i dette, for jeg burde aldri være der. Min kropp burde aldri være der, den er ikke skapt for det. Problemet ligger i at jeg aldri, for faen, skulle gått rundt å trodd at jeg burde vært der heller!

Kan vi det minste får litt goddamned variasjon??

Sånn at jeg kunne fått sett alle måtene kroppen min kan være sterk på, alle måtene kroppen min kan bevege seg på. Slik at jeg kunne få slippe å tenke at kroppen min var en hindring, men heller full av potensiale og evner.

Det faller som så veldig mye annet tilbake på mangelen av representasjon.

Fortsettelse kommer til å følge, i mellomtiden var denne artikkelen fin!

Utsettelse lenge leve!

Godt nyttår og sånnt!!!

Innkjøringen til jul dette året har vært hektisk! Paris-jobb-julegavehandling-stavanger-karmøy-venner-familie. Busy life! ❤

Pakket ut av Paris-kofferten for så å pakke ned igjen og reise hjem til Stavanger til jul. Jeg trosset både omgangssyke og hull i strømpebuksen og kom meg hjem til slutt, har hatt en lang juleferie. Travelt blir det unektelig når jeg bor i Oslo og mange av mine nærmeste holder til i Stavanger området, rekker nesten over alle når jeg kommer hjem 😉
Hoppet på et fly tilbake til Oslo og har vært på jobb ever since, haha!

På blogge fronten har det stått litt stille. Det er ikke utelukkende fordi det har vært travelt, selv om jeg har veldig lyst å bare skylde på det å bare bli ferdig med det. Hadde jeg virkelig satt meg ned for å bearbeide alle inntrykkene så kunne det kanskje kommet noe vettugt ut av det tidligere, men her er jeg nå i 2017, lets do this!

Jeg har vegret meg for å skrive noe julerelatert, vegret meg helt jævlig. For til tross for en trivelig julefeiring er det mye, både nytt og gammelt, som jeg har lagt ekstra merke til denne julen, jeg har tenkt mye selv om jeg har prøvd å la være, og jeg har ikke klart å skrive om verken det ene eller det andre.

Det virker ufattelig ugenuint å skrive et hyggelig lite blogginnlegg å ønske alle en god jul når det jeg egentlig går å tenker mest på er alle de dumme vitsene folk slår av rundt middagsbordet.
Jeg klarte ikke å finne på noe lystig å skrive om denne romjulen fordi jeg irriterte meg litt for mye over alle de utrolig ukreative nyttårsforsettene, mens jeg stålsatte meg for slankereklamebølgen i januar.

Så jeg dyttet det vekk, jeg utsatte og dyttet det lengre bort. Skiftet fokus, det funka litt. Jeg orker ikke å dvele ved det, vi vet alle at jeg sikkert kunne skrevet side opp og side ned. Det hadde blitt surt og jeg hadde blitt sur, lets not go there.

Julens evige ironi ble litt for mye å fordype seg i denne gang, det er ok. Jeg slipper. Jeg har sluppet det. Istedenfor å dvele har jeg har kost meg med familie og venner, jeg har feiret og ikke tenkt så alt for mye, det har vært digg!

Utsettelse lenge leve!

Englevinger til folket!

”Today I am walking this damn runway in my underwear, because why the fuck not?”

Buzzfeed har gjort det igjen, I love it!

 

”I’m really excited to show that we should all be given the chance to feel as beautiful as we actually are.”

”I think its one thing for me to work on loving myself by myself, but its another thing entirely to then go and put what you’ve worked on out on display.”

deywq

 

Undertøy og englevinger havner definitivt på ønskelisten til jul!

wing

Borte bra, hjemme best ;)

Kom hjem fra Paris og det føltes som om jeg kunne ha sovet 48 timer i strekk! 1 uke på sovesofa gikk ikke like glatt som jeg hadde trodd og håpt, men så var det da verdt det!


For en fantastisk tur vi har hatt! Og så utrolig deilig det var å komme hjem igjen!😄

Det var rett på jobb igjen på tirsdag, rommet ser fortsatt bomba ut. Jeg lever for øyeblikket i utpakkingshelvette, og midt oppi dette begynte jeg som den vimsen jeg er å ommøblere i hyllen min! 😂👍 Jeg dør litt av meg selv innimellom…



Ugh, rot!

Denne uken blir med andre ord dedikert til rydding, klesvask og søvn! 👌 Jeg vet, its a glamorous life! ✨

Paris, it was a blast! Savner gjengen min ❤ men sykt digg å være hjemme igjen!


Ps: Jeg har fått meg selfiestang! Beste oppfinnelsen EVER! 😄😄😄