WHAT CURVES??

Saken er denne at det har florert rundt et bilde på internett som er hentet fra kleskjeden Zara, det er et kampanjebilde som er ment for å selge jeans. Twitter went wild. Fordi på dette bildet er det avbildet to modeller som er som alle andre modeller i bransjen, tynne. Veldig tynne. På bildet står teksten ”love your curves”

58b8b0ea22adb_850zara1

Moteverden har den siste tiden snudd om og fastslått at curves er ”inn” med Kardashian/Jenner klanen i forsetet. (Dette er selvfølgelig i seg selv heller ikke kroppsspositivitet)
Så Zara ville selvfølgelig kaste seg på curvy bølgen, they just did it wrong.

Men dere, here comes the tricky part: Fordi, jeg som en underrepresentert tjukk kvinne blir driiitsur når jeg ser dette. Det er fordi jeg gjennom å ha min kropp ofte har kjent meg undertrykket i forskjellige sammenheng. Undertrykket, uverdig, tilsidesatt og skamfull, just by being me. Men det at jeg utrykker min frustrasjon over dette bilde og poengterer at disse modellene, disse jentene, ikke er ”curvy”, kan fort tolkes dit hen, at vi er i en sammenligningskrig. At jeg retter min frustrasjon mot en spesifikk kroppstype og ikke et feilaktig budskap. At en type kropp er bedre enn en annen. Its not!

ATTENTION: Alle kropper har kurver. Alle. Alle kropper er bra kropper. Det er ikke en konkurranse.
Dette er å ta Zara på bullshittet sitt, slik at de ikke får lov til å tjene på jenters usikkerheter. Dette er å bruke en stemme med mål om å jevne ut representasjonen av kvinner og kropper i media og reklame og andre kanaler som har innflytelse og påvirkningskraft.

Det kan fort bli feil å si ”men de har jo ikke kurver!” Det er negativt lada, det tolkes i værste mening, og det er ikke sant. Men, bildet av tynne og petite modeller har regjert motebilde i alt for mange år, ubestridt. Det er ikke modellenes feil, det er industrien. Det er ikke kroppstypens ansvar, det er industrien. Begrepet ”curvy” har blitt brukt av og om kvinner som rent størrelsesmessig blir sett på som for store til å vær modeller, av industrien. Too curvy.

Ser du og at det er her Zara fucker det til for oss alle? For det å være ”curvy” har ikke alltid blitt sett på som utelukkende positivt, selv i 2017 snakkes det om å ha ”curves in the right places”.

Buzzfeed gjorde en liten greie på akkurat dette hvor de har hentet inn frustrerte utrykk fra twitter. Les den her.

Jeg må innrømme at jeg også har lyst til å skrike WHAT CURVES? Faen.. Unnskyld. Jeg mener det ikke, og jeg skal jobbe med det.
Men igjen så er det noen som prøver å highjacke et utrykk som jeg kunne føle meg hjemme i, som skulle være inkluderende og omfatte mye mer en alle under size 0. Jeg blir frustrert! Og det er jævla synd at den mest nærliggende måten jeg føler jeg har for å utrykke min frustrasjon på er å snakke ned om en annen kroppstype. Som sagt, skal jobbe med det.

Men en ting er helt sikkert, dette kommer til å skje igjen. Dette kommer til å skje igjen og i et forsøk på å «arrestere» industrien som prøver å vri om på utrykken våre for å få det til å passe deres agenda så kommer noen til å føle at de blir fanget i skuddilden. Så, kjære jenter. Tynne jenter, tjukke jenter og alle imellom. Ya’ll are hella good :*

Spread the word

Fikk en melding fra ei som lurte på hvor jeg hadde kjøpt kjolen jeg hadde på meg. Hun hadde aldri hørt om asos.com, at de har en egen plus and curve linje, som for øvrig er fantastisk. Hun hadde ikke hørt om Torrid.com, Lovesick.com eller Lanebryant.com.

En annen sa hun va møkk lei lindex og HM. Jepp. Me too. Hadde ikke hørt om de ovenfornevnte hun heller. Eller noen andre, for det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere.

I en helt annen telefonsamtale spør hun i andre enden, ”men hvorfor har de ikke hørt om det? Vi lever i 2017, alt finnes jo på internett, de må jo bare ut å leite!”
Ja!
Nei…
Jeg vet veldig godt at det ikke alltid går, å lete etter noe som du ikke vet at eksisterer. Som du ikke vet at du kan lete etter. Jeg visste ikke at jeg kunne lete jeg heller, og jeg er over å føle meg dum for at jeg ikke visste, for at jeg gikk rundt å følte meg fanga av dårlig utvalgt og stigmatisering når jeg ikke visste at jeg kunne lete. At det var noe å lete etter.
Hun i andre enden er enig, for vi har jo begge vært der, at vi ikke visste. Men hvorfor visste vi ikke?

Jeg innser at mulighetene mine til å ønske og å kreve aldri har eksistert på lik linje som alle andre sine, de gjør det ennå ikke, det er et evighetsprosjekt.
Når man er en større størrelse og ikke finner klær, når man er tjukk og ikke passer inn, når man er kroppsliggjøringen av usunn og uønsket, det er ikke da du lærer å lete utenfor boksen.
Ingen har noensinne fortalt meg at ”Jo Marte, du fortjener bedre!” det fant jeg ut helt av meg selv, og mye av det kom når jeg så at det fantes bedre.
At andre jenter som meg ikke levde som en evig unnskyldning for at de tok opp litt mer plass på bussen.

Jeg har aldri ant hvilke ressurser som har eksistert i verden og på internett, kunnskap, felleskap, jeg har aldri turt å spørre. Jeg har aldri turt å spørre om andre opplever de samme tingene som jeg har gjort.
Og det er ingen som reklamerer for dette i Norge, det er death by association.
Liker å tro at vi som blogger kanskje er viktige i den sammenhengen eller noe… jeg syns det.
Jeg håper ingen føler at de dør gjennom assosiasjon, selv om jeg vet at mye av det jeg tar opp og skriver om er vanskelige temaer som det kan være ukult å ha en egen mening om.

Det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere, problemet er at de ikke er i Norge. De reklameres ikke for i Norge, eksponeres ikke i Norge. Og Norge må vi betale toll når vi bestiller varer som ikke er fra Norge… uggghhh!

Men det er greit det Norge, jeg skal betale litt toll, for jeg er verdt det, det vet jeg nå. Spread the word!

Fat shaming

Fat shaming faller innenfor kategorien body shaming og handler altså om sosial og samfunnspåført skam over å være tjukk, ha fett osv. Body shaming handler om å påføre noen en følelse av skam over å ha den kroppen de har, den kroppen de er født med. At den på noen som helst måte skal pirkes på, kommenteres, forbedres, ikke være god nok som den er.

Body shaming er dessverre vanligere en vi tror, og fat-shaming er over alt. Det har alltid påvirket meg uten at jeg har vært bevisst på hva det egentlig er. Det har vært en evig vedvarende og dominerende følelse av at jeg skylder verden en unnskyldning, og en forklaring, spesielt den stakkaren som må sitte ved siden av meg på bussen.

Hvordan skulle den samtalen gått liksom?

”Du, sorry altså! Jeg vet jeg gjør det litt trangt her, men jeg jobber med det. Jeg har slutta helt å spise sjokolade, jeg lover! Hehe, neste gang du må sitte vedsiden av meg er det kanskje litt bedre plass hehehe…. Heheh… heeeehh.. Sorry!”

På bussen.
På flyet.
Når jeg spiser mat.
Når jeg kjøper mat.
Når jeg trener.
Går opp en bakke. Osv.
Dette er en helt fiktiv samtale som jeg har hatt inni hodet mitt ca 430 ganger. Og om du tror at jeg noen ganger føler meg litt paranoid så er svaret ja! Hvor faen kommer det fra?

Holdningene i samfunnet kan oppleves både konkret og mer diffuse. Jeg har mottatt denne formidlingen på tusen ulike måter, jeg er ikke paranoid. Jeg har fått det fortalt, jeg har hørt det i spøker, sett det gjennom blikk, lest det på nettet, i aviser, sett det på tv. Jeg er ikke paranoid.

Linken til ”helse” er alltid en faktor. Og jeg putter ”helse” i hermetegn for det er ikke egentlig helse vi prater om. Helse er omfattende, den er både psykisk og fysisk og den er mye mer en vi kan se. Og den skal bare alltid være en jævla faktor. Kan ikke ei tjukk jente bare få være glad i den tjukke magen sin og cellulittene sine uten å ta inn over seg en konstant dødsangst fordi NÅ får du diabetes og hjertesvikt!

Nei jeg får ikke lov til det, føler jeg. Fordi hver gang(nesten) noen gjør et forsøk på å normalisere eller feire en kropp som ikke ser ut som Gigi Hadid er det en liten dritt som skal påpeke at ”det er usunt”
”Det er ikke bra altså å være så tjukk, du kan dø av det! ”
”Ikke ment som kritikk altså, men det er ikke sunt å ha cellulitter.”
”Det er ikke akkurat et godt forbilde med noen som er så usunne.”

Så ja jeg vil påstå at dette er fatshaming, for spørsmålet var aldri ”Er dette sunt?”
”Dere, skal vi ta en fysiologisk analyse av denne kroppen med all vår allmennmedisinske ekspertise?”
NEI!
SÅ SLUTT MED DET!

16295729_10154762237686900_1569020632_n

Å konstant konstant konstant hele tiden alllltiiid overøse mennesker med uønskede meninger og råd er å påføre dem samfunnsskam. Den gangen hun, han eller jeg spør om din mening rundt om jeg er sunn eller ikke, da og kun da, kan du komme med din mening. Ikke før og ikke etter.

Så takk til dere i kommentarfeltene som ikke bare kan la noen føle seg bra i 5 minutter, og takk til dagbladet som har gjort meg om til en vandrende postergirl for ”fedmeepidemien” som de har kalt det.

60159909
Bildet er Dagbladets eget og illustrerer forsider hvor de har hatt fokus på kropp, helse, slanking og fedme.

Dagbladet fikk gullbarbie 2015, en pris for å være best på å få ungdom til å føle seg verst. Jeg syntes det var fortjent. Du kan lese om det her i dagbladets egen takketale.

 

Mye av skammen rammer enkeltindivider gjennom blant annet måten vi hyller vekttap og er veldig ukritiske til hvordan dette vekttapet oppnås. Målet forherliger middelet.
Så selvhat er innafor.
Sulting.
Dødsangst.
Spiseforstyrrelser.
Trening.
Operasjoner.
Skam.
Alt dette er helt flott, for du ser jo så bra ut nå! Bra for deg! Såååhh flink du er! Omg du har blitt så tynn!! Elsker denne nye deg, du ser fab ut!

Vekttap er hard jobbing, drithard!! Og de som gjør det fortjener all mulig creds, respekt og oppbacking.
MEN jeg personlig klarer ikke å stå i at det alltid er ”min” kropp som pryder før bildene. Og det er kroppen ingen vil ha, som ingen ser verdi i, som alle kvitta seg med til stående applaus. Det er jævla vondt i lengden.
Og med tanke på alle historiene det finnes om ulykkelige jenter på diett, som sulter seg og opererer seg er det veldig tydelig for meg vi ikke hyller sunnhet. Vi hyller tynnhet.

giphy1

Humor er kanskje fat-shamingens største fiende, for skal vi ikke få lov til å le litt? Må du ta det personlig? Osvosv
Humor bringer oss sammen, den validerer samfunnsholdninger på en ”ufarlig” måte, for det hele er jo bare en spøk. Det finnes forskning på dette folkens, humorens rolle. Jeg bare gidder ikke å finne den.
Go google it!

 

Jeg er tjukk og skikkelig bleik, kritthvit! Blir ikke brun om sommeren, ikke litt engang! Hvordan skal jeg ikke ta dette personlig?

16343689_10154762237671900_1742982791_n

Og kan vi slutte med denne ideen om at trening og mat, god mat, vin sjokolade etc er helt uforenelig, for det er ikke sant! Ikke legg intensjoner i andre menneskers aktvitetsnivå eller spisevaner, ikke tro at alle er på diett alltid.  Jeg er så jævlig lei. Jada, det er sikkert hysterisk morsomt(nei), og du tror ikke det er noe big deal. Men veldig veldig sneaky lowkey formidler du en holdning at om man skal være trent nok, fit nok, bra nok, så kan man ikke spise.

Så da kan de som deler disse idiotiske greiene ta seg 5 minutter å skamme seg skikkelig, mens jeg lar være for en gangs skyld.

THANK YOU!

(Alle bildene er fra diverse nettsteder)

Strømpebuksehelvette..

Ganske tilfeldig hadde jeg i månedsskifte november/desember en liten klesrevolusjon. Midt i Paris(hvor for øvrig ingen har hørt om strl 54) oppdaget jeg genserkjoler! Og deretter oppdaget jeg at jeg så ganske smashing ut i dem!

Det er en liten og nevneverdig revolusjon, og det symboliserer i aller høyeste grad en illusjon av typen ”det kan ikke jeg” som jeg, helt selv, har knust og grust, drept og begravd! Go me!

16176490_10154730152756900_46141030_n

VBO
Det som har vært greia er jo dette lille issuet med at jeg ikke er og aldri har vært strømlinjeformet. Aerodynamisk liksom. Det er ikke egentlig et problem, fordi jeg er et menneske og ikke en fugl, men det virker ikke alltid helt som om den øvrige menneskeheten har skjønt at evolusjonen ikke går den veien. Så derfor har jeg frem til ganske nylig levd med et noe anstrengt forhold til det som kalles ”visible belly outline”, forkortet til: VBO. Mitt VBO.

Det kommer seg jævlig!

Strømpebukser med bismak
Men så var det disse strømpebuksene da. Måtte jo ha det!

De helvettes strømpebuksene som er sjeldnere en trua dyrearter i det fri. Kan ikke bare stikke innom Kiwi å kjøpe med meg Pierre Robert på veien da vettu! I’m too fat for that!
Jeg har god kontroll på hva strømpebukser som er tilgjengelige for meg i min størrelse rundt omkring, akkurat som plussize avdelingene var det noe av det første jeg gjorde når jeg kom til Oslo, å finne ut hvor denne jenta får tak i strømpebukser! Og, ladies, zizzi er mitt strømpebuksemekka!
Så krisen var til å ta og føle på når jeg kom ned dit før jul for å kjøpe strømpebukser (ettersom jeg hadde store planer om å bo i genserkjolene mine denne jula) og det var utsolgt!!

(lang historie kort, så har de ikke de samme typene strømpebukser i stavanger, så ja det var fullstendig krise!)

Jeg er iherdig som få, ringte ned hver dag for spørre om de hadde fått inn flere, flaksen var med meg, som ved et mirakel fikk de inn 2 stk av min utvalgte favoritt. Jeg kjøpte selvfølgelig begge. Julen var redda, men bismaken av at strømpebukser ikke er en like stor selvfølgelighet for meg som det er for andre er absolutt tilstede.

Not that kind of strømpebukse!
Jeg har rocka mine genserkjoler julen gjennom med den største selvfølgelighet. Og da passet det fint at det var 10 plussgrader i Stavanger nesten hele ferien min.
Ingen snø der altså.. Da blir det strømpebukse:

Jeg fikk et par komplementer som jeg satt veldig pris på, og ikke mindre en tre små bemerkninger om at jeg skulle hatt en tjukkere/grovere strømpebukse til. Altså et grovere stoff! Bomull eller ull eller noe.. Det hadde vært varmere. Det hadde passet litt bedre til.

Etter den tredje kommentaren på to dager måtte jeg si med litt irritert og streng stemme at:
”Ja! Jeg vet det! Men det finnes ikke. Jeg er enig, men det eksisterer ikke tjukke strømpebukser i noe annet stoff en acryl i min størrelse, så det får jeg faktisk ikke gjort noe med!”

Stakkars mamma visste ikke at jeg hadde fått den kommentaren et par ganger før, og var heller ikke klar over den akutte mangelen på tjukke strømpebukser i min verden.

Sorry mamma!! ❤

Mamma tok den, mamma forstår, mamma er best!
Så ja, nei, det finnes ikke. Ikke i butikk vertfall. Jeg har prøvd og jeg har leita. Og om du trodde det hadde bismak med utsolgte strømpebukser så kan du banne på at det har bismak når det finnes ting jeg vil ha som jeg faktisk ikke får tak i! Men altså, fuck det! Det kommer vell etter hvert. Jeg skal rocke acryl strømpebukser i mellomtiden og gi faen slik som jeg har blitt så utrolig god på 😉

Jeg har bare noe jeg skulle sakt..

Når det kommer til helse, kropp, kroppslig utfoldelse. Evner, kapasitet, styrke, fart, bevegelighet og potensiale.

Du og jeg og vi to har litt bilder oppi hodet vårt om hvordan en person ser ut når den innehar en eller flere av de ovenfor-nevnte egenskapene.

Sannheten ser ikke slik ut.

(obs reklame fra penningtons, men jeg syns budskapet er viktig)

Treningssenter, blogger og reklame serverer oss et bilde av trente gutter og jenter som ser veldig ensformige ut. Dette bildet fester vi til vår indre forestilling av hva det vil si å være trent, sunn, aktiv, frisk og et godt forbilde. Hvordan kan vi ikke det?

Hva dette har gjort med meg er å gi meg en forestilling om at jeg ikke kan være sterk, eller trent. Jeg kan ikke ha god kondis, ever, jeg er ikke bøyelig eller fleksibel og jeg kan ikke bevege meg på den måten for jeg har ikke kroppen til det. Og når jeg tror, så sterkt, at jeg ikke kan gjøre det, da tør jeg heller ikke å prøve.

Og er ikke det bare livets ironi da!

Funfact: I treningstøys-avdelingen på H&M går ca 95% av størrelsene på klærne kun opp til størrelse L..
Så visst du vil trene, må du være tynn fra før av. Eller, tynnere en meg, for jeg får ikke kjøpe treningsklær der! (Da må jeg i plussize avdelingen på nettet!)

Jeg fikk en liten aha opplevelse under sist sommer OL. Da hadde jeg allerede alliert meg med internett, fikk masse positivt input jevnlig, allikevel ble det en liten øyenåpner. For der finnes en utrolig variasjon av kropper og styrke!
Kvinner som er best i sin gren, som vinner gull, som ikke ser ut som plakaten til Elixia…

amanda-bingson-bw

(På bildet: Amanda Bingson)

Der er kvinnene du ikke ser i reklamene, eller bloggene. Og det er synd!
Det er synd fordi vi ikke har en styrkende eller positiv eksponering av kvinner, tjukke kvinner, formfulle kvinner som er i aktivitet eller bevegelse. Vi har ikke et syn på aktive kvinner og jenter som inkluderer mangfoldet av hvordan en trent kropp kan ser ut. Vi har et jævla fucked up syn på hvordan sunne friske kropper ”skal” være.
Kan vi slutte med det?

Jeg merker at det absolutt ikke er nødvendig engang, å inkludere et bilde som kan illustrere hva jeg mener, når jeg sier reklame, treningssenter og fitness blogg.  Jeg tror vi vet veldig godt hva jeg sikter til..
Og med det bildet konstant i bakhodet blir gapet veldig stort mellom der jeg er, og der jeg ”burde” være. Det blir urealistisk stort, og jeg kan egentlig bare gi opp for jeg kommer meg aldri dit jeg ”burde” være.

Men la oss få litt klarhet i dette, for jeg burde aldri være der. Min kropp burde aldri være der, den er ikke skapt for det. Problemet ligger i at jeg aldri, for faen, skulle gått rundt å trodd at jeg burde vært der heller!

Kan vi det minste får litt goddamned variasjon??

Sånn at jeg kunne fått sett alle måtene kroppen min kan være sterk på, alle måtene kroppen min kan bevege seg på. Slik at jeg kunne få slippe å tenke at kroppen min var en hindring, men heller full av potensiale og evner.

Det faller som så veldig mye annet tilbake på mangelen av representasjon.

Fortsettelse kommer til å følge, i mellomtiden var denne artikkelen fin!

Kroppspositivitet og fitness, en begrepsavklaring.

Jeg liker ikke når fitnessblogger utgir seg for å være kroppspositive, for det er tull. Jeg kan da forstå at de gjør det, kroppspositivitet er et nytt, spennende og potensielt trendy begrep, det vil utvide lesergruppen, gi flere likes eller whatever. Business is business. Men jeg blir så sur når de tar begrepet mitt, som jeg fant helt av meg selv, som jeg jobbet mange år med å forstå(jobber enda)som jeg har presset til mitt hjerte, som gir meg håp og så forgifter det! Fyller det med piss, slik at jeg igjen får høre av jenter som kanskje innerst inne har veldig lyst å omfavne sine egne kropper og være ubetinget gla i seg selv og andre, at; SE en kroppspositiv blogg! Den var jammen kjekk for det å være kroppspositiv må jo være å bli en bedre versjon av seg selv?? Og med dette mener bloggen: en bedre trent versjon av seg selv..

COME ON PEOPLE!!

Og ikke kom her og si at ”jammen dette er kroppspositivitet for meg, og det er jo individuelt!” Jada, det er individuelt, og det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for meg. Og la meg gjøre det klinkende klart at om du mener at denne fitness/kostholds/helse bloggen er greia for deg og gir deg masse positivt i livet og hverdagen, så er det flott det! Go you! …. Men det gjør ikke bloggen kroppspositiv! Og det gir ikke bloggen lov eller rett til å ta dette utrykket å fylle det med tips til livsstilsendringer, sukkerfrie oppskrifter, og treningsveiledning. Du følger ikke en kroppspositiv blogg, du følger en fitnessblogg. Og om du ønsker å følge en fitnessblogg så gjør du det, og det skal jeg og alle andre bare respektere… Men det er fortsatt en fitnessblogg!

Own your shit!

En kroppspositiv tenkemåte krever blant annet at du utvider perspektivet ditt når det kommer til begrepene ”sunnhet” og ”helse”, det krever også at du klarer å se det ganske store skille mellom et individs fysiske helse og helhetlige verdi som menneske. Og at alle kropper er bra kropper helt uavhengig av størrelse, vekt, helsetilstand eller utseende.

Det kan absolutt være vanskelig for utrente øyne å se skille mellom de to, i vår kultur og i vårt samfunn ser vi på trening som noe av det mest helsefremmende man kan foreta seg. Det oppfordres i øst og i vest. Vi forbinder tynne kropper med sunne kropper, selv om dette absolutt ikke alltid er tilfelle.

Tynn kropp = sunn kropp

Sunn kropp= verdifull kropp

Vi tenker slik at når vi har en sunn kropp og holder kroppen vår sunn gjør vi en positiv gjerning for kroppen vår. Og vårt mest konkrete forhold til sunnhet og sunnhetsfremmende gjerninger er nettopp trening og kosthold.(Det er her SATS og Elixia tjener sine milliarder)

celebrity-gifs-brad-pitt-workout

Et voila! Løgnen om kroppspositivitet er født!

Slik har også tynne kropper fått størst sosial status og verdi i samfunnet. Fitnessbloggene bidrar til å opprettholde denne illusjonen, blandt annet fordi de aller fleste trenings og fitnessblogger ikke fremmer et kroppslig mangfold når de sprer om seg med sunnhetens gode ord og budskap. Det er flott at det finnes mange gode og varierte kilder for deg som søker inspirasjon på de aktuelle områdene, men la oss være så snill å kalle en spade for en spade. It is what it is.
På grunn av dette veldig diffuse skille mellom kropp, trening, helse, verdi, og selvbilde er det lett å selge det ene som det andre.
Men på lik linje som at en strikkeblogg ikke er det samme som en sminkeblogg, er ikke fitness/helse/kosthold og kroppspositivitet samme greie. Du kan fint sitte hjemme i sofaen å strikke mariusgenser med highlighter og brows on fleek, men det er ikke det samme og de to er likeverdige interesser uavhengige av hverandre.
Du kan fint omfavne kroppspositivitetens budskap og elske jogging, men du må ikke jogge for å være kroppspositiv og visa versa.
Det er derfor det er så skummelt for meg når fitness, helse og kosthold blir en representasjon av kroppspositivitet. Det kan plutselig bli en ganske skummel blindvei på en sti som er krevende nok å navigere i utgangspunktet.

tumblr_mz3v1xg71t1rdfgw4o4_r1_250

Jeg tror vi alle er bedre tjent om vi klarer å opprettholde dette skille og anerkjenne hvor interessene og behovene våre egentlig ligger, og å respektere hverandre fullverdig for det. Jeg trenger ikke fitness i livet mitt nå, jeg trenger å være(og å få være) tjukk og glad og vakker, fornøyd og akseptert. Om den dagen kommer at mine personlige mål og behov endrer seg skal det ikke være noen tvil, og om det er det håper jeg at noen gir beskjed høyt og tydelig slik at jeg ikke risikerer å forvirre noen som søkte noe annet en det jeg hadde tenkt å gi.

One more time for the people in the back:

(Video fra Bustle med kroppsaktivist Marie Southard Ospina)

Utsettelse lenge leve!

Godt nyttår og sånnt!!!

Innkjøringen til jul dette året har vært hektisk! Paris-jobb-julegavehandling-stavanger-karmøy-venner-familie. Busy life! ❤

Pakket ut av Paris-kofferten for så å pakke ned igjen og reise hjem til Stavanger til jul. Jeg trosset både omgangssyke og hull i strømpebuksen og kom meg hjem til slutt, har hatt en lang juleferie. Travelt blir det unektelig når jeg bor i Oslo og mange av mine nærmeste holder til i Stavanger området, rekker nesten over alle når jeg kommer hjem 😉
Hoppet på et fly tilbake til Oslo og har vært på jobb ever since, haha!

På blogge fronten har det stått litt stille. Det er ikke utelukkende fordi det har vært travelt, selv om jeg har veldig lyst å bare skylde på det å bare bli ferdig med det. Hadde jeg virkelig satt meg ned for å bearbeide alle inntrykkene så kunne det kanskje kommet noe vettugt ut av det tidligere, men her er jeg nå i 2017, lets do this!

Jeg har vegret meg for å skrive noe julerelatert, vegret meg helt jævlig. For til tross for en trivelig julefeiring er det mye, både nytt og gammelt, som jeg har lagt ekstra merke til denne julen, jeg har tenkt mye selv om jeg har prøvd å la være, og jeg har ikke klart å skrive om verken det ene eller det andre.

Det virker ufattelig ugenuint å skrive et hyggelig lite blogginnlegg å ønske alle en god jul når det jeg egentlig går å tenker mest på er alle de dumme vitsene folk slår av rundt middagsbordet.
Jeg klarte ikke å finne på noe lystig å skrive om denne romjulen fordi jeg irriterte meg litt for mye over alle de utrolig ukreative nyttårsforsettene, mens jeg stålsatte meg for slankereklamebølgen i januar.

Så jeg dyttet det vekk, jeg utsatte og dyttet det lengre bort. Skiftet fokus, det funka litt. Jeg orker ikke å dvele ved det, vi vet alle at jeg sikkert kunne skrevet side opp og side ned. Det hadde blitt surt og jeg hadde blitt sur, lets not go there.

Julens evige ironi ble litt for mye å fordype seg i denne gang, det er ok. Jeg slipper. Jeg har sluppet det. Istedenfor å dvele har jeg har kost meg med familie og venner, jeg har feiret og ikke tenkt så alt for mye, det har vært digg!

Utsettelse lenge leve!

The plussize life

Livet er sånn, at om vi går på BikBok, ser jeg på accessoirer. Thats cool.
Jeg liker å kikke på klær, se om jeg finner noe fint, som oftest ikke så mye. Liker når det står på merkelappene at akkurat dette plagget går fra størrelsen XS-L, så slipper jeg å lete mer akkurat der. Tommel opp!
Bukser kan jeg kjøpe på Lindex eller H&M, der har de størrelsen min, i plussize avdelingen.

Jepp.. Den bortgjemte, litt skambelagte plussize avdelingen. Med formløse gensere, vide topper, teltlignende kreasjoner, og bukser som passer meg. Med andre ord, my main hangout..

Det du må forstå er at dette absolutt er en form for diskriminering. Det er ikke min feil at det er slik, det er ikke selvpåført. Jeg må ikke skjerpe meg og være glad til, du må dra hodet ditt ut av din egen anus og høre etter. Det handler om et grunnleggende skeivt verdisyn som har mye av sin forankring i feilaktige antakelser rundt blant annet helse. Disse feilaktige antakelsene bidrar til å rettferdiggjøre skadelige kroppsholdninger i samfunnet vårt. De bidrar til at du tror at dette er min egen feil. Dette tillater blant annet kleskjeder å slippe unna med sine bidrag til vår marginalisering. For hva er vell en mer konkret illustrasjon på marginalisering av plussize kropper en akkurat plussize avdelingen på H&M..

Location, location, location.
Når jeg flyttet til Oslo var noe av det første jeg gjorde å orientere meg om hvor H&M var, og i hvilke av sine butikker de har plussize avdelinger. A girls gotta know where to shop!

Jeg har, som de fleste andre, for lenge siden akseptert at det er slik det er, ikke alle H&M butikker har plussizes og hos de som har det finner du dem bakerst som regel vegg i vegg med mamma avdelingen. Ok. Jeg vet dette, jeg er innforstått med dette, det har vært sånn hele livet, det er sånn det er. Allikevel..

Jeg var først på Oslo City, no luck! Jeg gikk til i Karl Johansgt, saumfarte etasjene på leit etter en bortgjemt avdeling jeg ikke visste om de hadde engang.
Jeg fant. Og så ble jeg lei meg..

Der henger klærne, størrelsene, som liksom er mer for meg, plussize.

De henger der, bak to jævla digre bæresøyler.

Det var sikkert ikke dødsgøy for H&M den dagen de overtok lokalene og skjønte at disse bæresøyler måtte de bare finne en måte å leve med, men de kunne plassert hva som helst der! Sko! Treningstøy! Basic klær som de selger masse av uansett! Men de valgte plussize. For dem, var nok dette det naturlige valget.
Dette er en refleksjon av hva som tenkes rundt plussize innad i kleskjedene. Det illustreres så tydelig at det gjør vondt! Det er der jeg hører hjemme, bakerst, bak de to store søylene. Litt lengre borte fra de ”vanlige” klærne. På den plassen i butikken som ikke var god nok for sko.

Takk.

Er det rart at det finnes fettfobi?
Er det rart jenter er så livredde for å legge på seg? For å bli som meg, som liksom er dømt til å finne klærne mine der. In the goddamned shamezone! Det må jo være skrekken.

Diskriminering; å behandle noen mindre gunstig enn andre.


What does a girl have to do??
For å få seg et føkkings bra par med bukser liksom?? Truser? En topp som ikke ser ut som et jævla telt?

NEI! Alle som handler i plussize avdelingen er ikke over 50år, selv om dette tydeligvis er målgruppen.
Nei! Alle som kjøper plussize klær elsker ikke utelukkende sort og mørkeblå. GTFO!
Og nei alle er ikke så redde for kroppene sine at de trenger å kle på seg en jævla lavvo! It aint flattering!

I all rettferdighet, så kommer det seg. Det har vært en tydelig forandring de siste årene, men jeg slutter ikke å kreve mer av den grunn. Det er ikke godt nok. For det som legger grunnlaget for plussize motebildet er fremdeles en tankegang som jeg ikke ønsker å forholde meg til at noen gang har eksistert.

“You don’t know the plussize woman. You have way too much color, and your clothes are way too fitted. What you need to do is make clothes that are dark, that are really baggy, that a woman is going to wear to the grocery store, and to get her kids from school. And your pricepoint is too high, because plussize women don’t feel good about themselves, they are always trying to loose weight. So they are not going to spend money on their clothes.”

Videoen “DOES IT COST MORE TO MAKE PLUS SIZE CLOTHING?”(linker til i slutten) er laget av plussize blogger/vlogger Corissa aka Fat Girl Flow. Hun tar oss med ”bak fasaden” hos Society plus, et nystartet klesmerke med tilhørende blogg, veldig kult!
I videoen har hun blant annet et intervju med Michelle Crawford og blogger Jessica Kane som er grunnleggere av Society plus. Det er fra dette intervjuet at jeg har hentet teksten jeg siterte til ovenfor.

I intervjuet forteller de åpent fra et møte de har hatt med en stor Amerikansk butikkjede angående deres plussize klær. Under dette møte fikk de høre at de hadde tatt feil, at de ikke kjente ”the plussize woman”. Klærne de solgte var for fargerike og for tettsittende, de måtte lage klær i mørke farger, som var vide. Klærne deres var for dyre, plussize damer har ikke god selvfølelse, de prøver hele tiden og gå ned i vekt, de kommer ikke til å bruke penger på klær.

I’m not making this shit up!


Mindre viktig
Er jeg mindre viktig? Har jeg ikke like stor rett til å føle meg bra og komfortabel? Du skjønner vell at noen har bestemt at det er sånn det skal være? Noen som har sagt til seg selv og til deg, at jeg ikke er like verdifull, at mitt utrykk ikke får verken prioriteres eller annonseres, det skal derimot gjemmes bort, og gis så lite anerkjennelse som mulig.
Dette er ikke bare noe som har skjedd, dette er ikke bare sånn det skal være, fordi det er sånn det er.
Og det er ikke slik at jeg skal godta dette, og være glad til for at H&M gidder å ha plussizes i det hele tatt.
At jeg ikke får utrykke min stil gjennom klær på likt grunnlag som alle andre er ikke min feil. Det er diskriminerende. Det er marginaliserende.
At H&M fortsatt kan sjokkere meg med plassering av plussize avdelingene sine, er helt utrolig.

At jeg må leite meg rundt til bakerst i butikken, til et bortgjemt lite hjørne et stykke unna hvor venninnene mine kikker etter klær, er ikke greit, det er ikke akseptabelt, det er for faen bare ikke greit!

Dette får ikke lov til å være en refleksjon på min verdi som menneske.

Marginalisering, det å gjøre mindre viktig, gjøre marginal.


Cause I’m awesome
Jeg drar H&M gjennom dritten, jeg er sur og forbanna og jeg mener hvert et ord, og samtidig er godt og vell 75% av skapplassen min tatt opp av klær jeg har kjøpt nettopp her. How can that be? Fordi, tross alt så er H&M som regel det beste alternativet jeg har. De glimter til innimellom og jeg har fine klær i skapet mitt, men det er på ingen måte godt nok. Det er på ingen måte i nærheten av det jeg fortjener. Men det er det beste Norge har å tilby på butikkfronten akkurat nå. De har makten. Jeg hater det.
Jeg kan kjøpe på nett og jeg gjør det også, da kommer det ofte toll i tillegg og det blir veldig dyrt. Jeg liker å kjøpe klær i butikken, jeg hater at det er som det er.
Jeg skulle ønske at H&M måtte kjempe for å få beholde meg som kunde, istedenfor at de trøkker på meg drit jeg ikke vil ha, et sted jeg ikke vil være. Jeg skulle ønske H&M måtte jobbe for å fortjene meg, og at jeg kunne fått velge i klær, slik som jeg fortjener.
Cause I’m awesome!

Hva ønsker du deg til jul? Jeg ønsker meg en plussize revolusjon!

 

Videoen varer i litt over 7 min, teksten jeg refererer til kommer ca nøyaktig 3 minutter uti videoen.

Ps: Alle definisjoner er hentet fra Store norske leksikon

When Khloe K doesn’t get your memo..

 

Neiii.. slutt…. Staaahhp…. Ugh…!….

My face when khloe didnt get my memo and just got life wrong:

15182606_10154545147886900_90360580_o

 

Ærh, nei men seriøst! Fuck that shit! Det er ingen som kommer til å dø, det er ingen som trenger å ta hevn for å føle seg bra, og det er ingen som trenger å leve livet sitt som Khloe K, makeup, teethwithening and all, for å delta i menneskeheten på en adekvat måte.

Du kan om du vil, kjør på, men det er på ingen måte et krav. Know that!

 

En annen gang, når jeg ikke er to sesonger inn i krimserie på netflix(The Fall! Sykt spennende!) skal jeg skrive litt mer utdypende om dobbeltmoralen min. Jeg digger Keeping up with the Kardashians, men jeg har helt klart et problem med verdiene de formidler. Det blir gøy!

I mellomtiden går det fint an å ha et helt ok forhold til både kropp og trening.

 

 

 

 

ps: Takk til Lina, som tydeligvis har hele roen på hva som skjer i Kardashian verden ❤