Dokumentaren

En eller annen gang i høst, om alt går etter planen, slippes en dokumentar. Det er en dokumentar som følger 4 jenter i Norge, Sverige og Danmark og tar for seg deres forhold til egen kropp og deres forskjellige former for aktivisme. Og guess what?? Jeg er en av dem!

Jeg ble kontaktet for over 1 år siden, bloggen min hadde tydeligvis kommet seg helt til Danmark. Ei søt dame ved navn Louise var i andre enden, hun hadde jobbet med å lage film i 20 år, og nå var det altså kropp som gjaldt.

I begynnelsen var det research, de ville utforske mitt perspektiv og min historie, mine opplevelser og tankene jeg gjorde meg rundt å være tjukk og å drive med min lille ”aktivisme”. Etter hvert kom Louise fra Danmark for å møte meg på en kafe i Nydalen, da begynte jeg å skjønne at dette var på alvor.

IMG_1483

IMG_1929

Det er altså en dansk produksjon, de har kommet innom Oslo med jevne mellomrom for å filme og intervjue, alt fra helt hverdagslige ting til hyttetur, 30 årsdag og nakenbading på Hvaler(yes I said it!)

Vi er 4 jenter, jeg kjenner dem ikke, har så vidt møtt Wilde som også bor i Oslo. Vi har alle til felles at vi har tjukke kropper og driver med forskjellige former for aktivisme på forskjeller måter og i forskjellige medium. 4 jenter med forskjellig oppvekst og bakgrunn, forskjellig nasjonalitet, og her sitter vi allikevel med så mye til felles.

 

Vi har fortsatt litt filming igjen, og jeg er så spent på resultatet! Foreløpig har dette vært en utrolig opplevelse med masse følelser og mange opplevelser. Det er sykt skummelt å gi fra seg kontrollen til noen andre, både kontrollen over kameraet og kontrollen over hvordan det ferdige produktet blir, men Louise og Louise(stemmer det, dobbel Louise) er utrolig dyktige og jeg stoler virkelig på deres visjon og erfaring som dokumentarfilm skapere. Og om det ikke var klart for dere enda så trenger jeg tydeligvis helt enorme mengder oppmerksomhet.

Jeg vet enda ikke hvor det blir mulig å se denne i Norge når tiden kommer, men, holder selvfølgelig alle oppdatert, When I know, you’ll know! ❤

 

IMG_0403

 

IMG_1948

#Moteforalle

Greia er den, H&M sier de faser ut + size avdelingene sine til fordel for andre «spennende» kolleksjoner. Lindex skulle integrere sin + size avdeling inn i vanlig avdeling, noe som i teorien er veldig fint, men i praksis sitter jeg med en overveldende følelse av at utvalget har sunket, for meg. Jeg er ikke i Kappahls målgruppe. Egne + size butikker er dyre.
Kjøp av klær over nett blir også fort dyrt, mange av dem er ikke Norske og dermed blir tollen du må betale i tillegg ganske heftig.

Jeg er tydeligvis ikke den eneste som reagerer, ikke den eneste som syns dette er kjipt, og da vi samlet oss for å demonstrere 26 Mai ble jeg klar over hvor mange dette faktisk gjaldt.

Vi gikk under parolen #Moteforalle, ledet av Nastaran og Carina/Fet, men fattet, som gjorde en suveren jobb i front med ropert og engasjement!

Appeller ble holdt, blant annet på vegne av de høy, en problemstilling jeg ikke var klar over på forhånd. Vi snakker strømpebukser som stopper midt på låra og bukser som aldri rekker ned til anklene.
Vi er så mange som faller utenfor «normen», hva er det som skjer?
Hvor mye kan butikker som H&M egentlig tjene på å fase oss ut? Hvorfor er det slik??

Frustrasjonene er til å ta og føle på, men i bunn hos meg ligger en ganske reel frykt. Jeg er dritredd for å plutselig våkne og være tilbake på videregående, i hettegensere og bukser som ikke egentlig sitter på noen som helst måte. Å en gang i året snuble over noe som var fint, noe som var meg. Bruke det ene plagget som besatt, slite det ut på rekord tid, og igjen ikke ha noe.
Følelsen av å konstant være utilpass, uadekvat og utenfor.

Du kan kalle det et i-lands problem, men det er et problem. Det er et problem som har rot i verdisynet vårt, hvor en trivielt det høres ut på overflaten. Verdisynet som tillater at enkeltindivider blir uglesett og selv må bære skammen av å ikke passe inn, fordi vi ikke selger.
Høye, lave, tykke, tynne.

Jeg kjenner på frykten for å bli kastet 15 år tilbake i tid, fordi jeg og kroppen min ikke er ønsket som en del av samfunnet i 2018. Fordi H&M ønsker å fase meg ut, fordi det ikke finnes adekvate klestilbud for mennesker som eksisterer med kroppene sine på ytterkanten av «normen».
Hva skal vi gjøre da? Vi finnes jo!

Men på lørdag 26 Mai fikk jeg også kjenne på hvor utrolig heldig jeg er.
Jeg møtte ikke opp alene i et demonstrasjonstog (som jeg var dritnervøs for å delta i!) jeg møtte omringet av mine beste venner.

Mine venner kan ikke sies å ha de samme utfordringene som meg når det kommer til utvalgt av klær. Allikevel, de stiller opp, går i tog, roper høyt, flekker av seg klær og tar på svart søppelsekk(som jeg ikke turte!), i ren solidaritet for meg! Hvem er så heldig? Hvem har sånne venner?

Og det er en nydelig tanke, at om det faktisk blir slik at klær for + size litt etter litt forsvinner, og jeg ender opp med å måtte gå i striesekker og søppelposer, da kan jeg trøste meg med at mine venner, de går med meg ❤

Kroppspositivitet som trendfenomen

Jeg er jæææævlig skeptisk til at det har gått «trend» i kroppspositivitet, og mangfold.

Det dukker til stadighet opp reklamer hvor det finnes et mye større mangfold av kropper og kvinnelige utrykk en det har gjort før. Jeg er veldig delt, jeg tenker at dette er jo kjekt, positivt og et skritt i riktig retning. Så tenker jeg også at dette er jo en jævla selvfølge, egentlig. At det å rette opp i at verden er så skakk som den er ikke nødvendigvis bør hylles i øst og vest….?
Til slutt blir jeg bekymret.
Jeg blir bekymret for det er så alt for lett å caste kvinner i forskjellige fasonger i en reklame film, spille på hypen, få applaus, og så faktisk ikke gjøre en dritt med produktene som tilbys.

Det er kjekt, at bredden av kvinner som representeres og føler seg representert utvides. Det er ikke greit at kun gjøres i «kampanjer» og ikke på det jevne. At merker fronter en reklamefilm og når du så klikker deg inn på siden er det fortsatt 98% modeller i størrelse tynn/slank som viser produktene.
Størrelsene går fortsatt kun opp til XL/ strl44, dette er IKKE inklusivt!

Dette er akkurat det samme, det samme som alltid har vært. Hjelper ikke en dritt i praksis. Det koker ned til en hel masse ord uten handling.
Jeg trenger mer, jeg krever mer!
Kan dere PLIS slutte å profittere på at kvinner(og menn) så inderlig ønsker en forandring, ikke gi oss kampanjer som er døgnfluer, gi oss noe holdbart som varer! Gjør en ordentlig forskjell for faen!

Både Change, H&M, og nå sist Kari Traa er eksempler på merker som har kjørt kampanje på kroppspositivitet, kjønnsroller, kroppsutrykk osv. Men om du klikker deg inn på de respektive nettsidene har det omtrent ikke skjedd en dritt. Om noe, er det faktisk ikke nok.
(Ok, KariTraa er ikke så galt, men faen heller, do more!)
Det er ikke nok at kjeder påberoper seg holdningsendrende kampanjer for så å ikke endre noe selv.

Jeg legger ved kampanjevideoene/linker, så kan dere selv evt klikke dere inn på sidene å gjøre dere opp en mening.
Jeg mener vi skal kreve mer, hva mener dere?

KariTraa, Celebrate yourself

Change, Sisterhood by Change

H&M, Ladylike:

 

WHAT CURVES??

Saken er denne at det har florert rundt et bilde på internett som er hentet fra kleskjeden Zara, det er et kampanjebilde som er ment for å selge jeans. Twitter went wild. Fordi på dette bildet er det avbildet to modeller som er som alle andre modeller i bransjen, tynne. Veldig tynne. På bildet står teksten ”love your curves”

58b8b0ea22adb_850zara1

Moteverden har den siste tiden snudd om og fastslått at curves er ”inn” med Kardashian/Jenner klanen i forsetet. (Dette er selvfølgelig i seg selv heller ikke kroppsspositivitet)
Så Zara ville selvfølgelig kaste seg på curvy bølgen, they just did it wrong.

Men dere, here comes the tricky part: Fordi, jeg som en underrepresentert tjukk kvinne blir driiitsur når jeg ser dette. Det er fordi jeg gjennom å ha min kropp ofte har kjent meg undertrykket i forskjellige sammenheng. Undertrykket, uverdig, tilsidesatt og skamfull, just by being me. Men det at jeg utrykker min frustrasjon over dette bilde og poengterer at disse modellene, disse jentene, ikke er ”curvy”, kan fort tolkes dit hen, at vi er i en sammenligningskrig. At jeg retter min frustrasjon mot en spesifikk kroppstype og ikke et feilaktig budskap. At en type kropp er bedre enn en annen. Its not!

ATTENTION: Alle kropper har kurver. Alle. Alle kropper er bra kropper. Det er ikke en konkurranse.
Dette er å ta Zara på bullshittet sitt, slik at de ikke får lov til å tjene på jenters usikkerheter. Dette er å bruke en stemme med mål om å jevne ut representasjonen av kvinner og kropper i media og reklame og andre kanaler som har innflytelse og påvirkningskraft.

Det kan fort bli feil å si ”men de har jo ikke kurver!” Det er negativt lada, det tolkes i værste mening, og det er ikke sant. Men, bildet av tynne og petite modeller har regjert motebilde i alt for mange år, ubestridt. Det er ikke modellenes feil, det er industrien. Det er ikke kroppstypens ansvar, det er industrien. Begrepet ”curvy” har blitt brukt av og om kvinner som rent størrelsesmessig blir sett på som for store til å vær modeller, av industrien. Too curvy.

Ser du og at det er her Zara fucker det til for oss alle? For det å være ”curvy” har ikke alltid blitt sett på som utelukkende positivt, selv i 2017 snakkes det om å ha ”curves in the right places”.

Buzzfeed gjorde en liten greie på akkurat dette hvor de har hentet inn frustrerte utrykk fra twitter. Les den her.

Jeg må innrømme at jeg også har lyst til å skrike WHAT CURVES? Faen.. Unnskyld. Jeg mener det ikke, og jeg skal jobbe med det.
Men igjen så er det noen som prøver å highjacke et utrykk som jeg kunne føle meg hjemme i, som skulle være inkluderende og omfatte mye mer en alle under size 0. Jeg blir frustrert! Og det er jævla synd at den mest nærliggende måten jeg føler jeg har for å utrykke min frustrasjon på er å snakke ned om en annen kroppstype. Som sagt, skal jobbe med det.

Men en ting er helt sikkert, dette kommer til å skje igjen. Dette kommer til å skje igjen og i et forsøk på å «arrestere» industrien som prøver å vri om på utrykken våre for å få det til å passe deres agenda så kommer noen til å føle at de blir fanget i skuddilden. Så, kjære jenter. Tynne jenter, tjukke jenter og alle imellom. Ya’ll are hella good :*

I have apps and I am not afraid to use them!

Jeg har skrevet litt om mangelen på representasjon i samfunnet. (herher og her) Mangelen på synligheten av kropper og positiv fremstilling av kropper som i større grad representerer den gjennomsnittlige kvinnen. For det finnes u-trolig lite av det i omgivelsene våre i dag. Reklame, blader, mote, tv serier, filmer, lite til ingen relaterbar representasjon.

Som sagt så har jeg skrevet om det før, det begynner og bli et par måneder siden, og man skulle vell kanskje trodd at noen ville lest det(redaktøren i Vogue eller Vanity Fair kanskje) og tenkt ”Nei shit! Dette må vi gjøre noe med”

Men nei.. No such luck.

Men altså, I dont care, for jeg kan endre hva jeg ser rundt meg. Og da snakker jeg ikke om å tapetsere veggene mine med Tess Holliday og Ashley Graham… though I could!

 

Jeg bestemmer hva jeg skal se og hva som skal få påvirke meg. Neida, jeg går ikke rundt å myser slik at jeg kjapt kan lukke øynene idet jeg glimter nok en reklameplakat med Cara DeLevingne.

Kan du ikke bare se meg for deg løpende forbi mote magasinene i butikkhyllene med hendene foran øynene mens jeg krasjer inn i fremmede mennesker?

Nææ..
Jeg må nok pent leve med det, spesielt ettersom reklamemogulene verden over tydeligvis har gått glipp av akkurat denne bloggen. Like, why am I not superfamous?

Cara Delevingne er forøvrig også dødshot, hun bare innehar en kroppstype som er overeksponert på de arenaene hvor vi trenger mangfold.

MEN sosiale medier er liksom tingen. Sosiale medier som for eksempel Instagram har fått mye tyn for å være en av de appene hvor utseende og det estetiske kommer mest i fokus. (Det er bildebasert da så, duh.. lizm..) Og all kritikk er nok velfortjent for vi vet alle det stort sett ikke handler utelukkende om virkelighetsnære poseringer på akkurat denne appen.

Men er det ikke også bare vakker ironi at det er Instagram av alle apper som har vært min portal og mitt viktigste verktøy for å endre det jeg ser og omgir meg med. Mitt viktigste verktøy for å unfucke hjernen litt etter litt. Det er makt til å velge hva jeg vil se og hva jeg vil la påvirke meg, how cool is that?? Instagram, Tumblr, Facebook. I got the powah!

<3internett<3

Så om du kjenner det twitcher i scrollemuskelen kan jeg anbefale noen hashtags som jeg er veldig glad i:

#effyoubeautystandards #honormycurves #sizelycklig #allbodiesaregoodbodies #bodypositive #ignoretheshould   #fatterthanothers ++++

Og Instagrammere:

 

 

Happy internetting :*

Spread the word

Fikk en melding fra ei som lurte på hvor jeg hadde kjøpt kjolen jeg hadde på meg. Hun hadde aldri hørt om asos.com, at de har en egen plus and curve linje, som for øvrig er fantastisk. Hun hadde ikke hørt om Torrid.com, Lovesick.com eller Lanebryant.com.

En annen sa hun va møkk lei lindex og HM. Jepp. Me too. Hadde ikke hørt om de ovenfornevnte hun heller. Eller noen andre, for det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere.

I en helt annen telefonsamtale spør hun i andre enden, ”men hvorfor har de ikke hørt om det? Vi lever i 2017, alt finnes jo på internett, de må jo bare ut å leite!”
Ja!
Nei…
Jeg vet veldig godt at det ikke alltid går, å lete etter noe som du ikke vet at eksisterer. Som du ikke vet at du kan lete etter. Jeg visste ikke at jeg kunne lete jeg heller, og jeg er over å føle meg dum for at jeg ikke visste, for at jeg gikk rundt å følte meg fanga av dårlig utvalgt og stigmatisering når jeg ikke visste at jeg kunne lete. At det var noe å lete etter.
Hun i andre enden er enig, for vi har jo begge vært der, at vi ikke visste. Men hvorfor visste vi ikke?

Jeg innser at mulighetene mine til å ønske og å kreve aldri har eksistert på lik linje som alle andre sine, de gjør det ennå ikke, det er et evighetsprosjekt.
Når man er en større størrelse og ikke finner klær, når man er tjukk og ikke passer inn, når man er kroppsliggjøringen av usunn og uønsket, det er ikke da du lærer å lete utenfor boksen.
Ingen har noensinne fortalt meg at ”Jo Marte, du fortjener bedre!” det fant jeg ut helt av meg selv, og mye av det kom når jeg så at det fantes bedre.
At andre jenter som meg ikke levde som en evig unnskyldning for at de tok opp litt mer plass på bussen.

Jeg har aldri ant hvilke ressurser som har eksistert i verden og på internett, kunnskap, felleskap, jeg har aldri turt å spørre. Jeg har aldri turt å spørre om andre opplever de samme tingene som jeg har gjort.
Og det er ingen som reklamerer for dette i Norge, det er death by association.
Liker å tro at vi som blogger kanskje er viktige i den sammenhengen eller noe… jeg syns det.
Jeg håper ingen føler at de dør gjennom assosiasjon, selv om jeg vet at mye av det jeg tar opp og skriver om er vanskelige temaer som det kan være ukult å ha en egen mening om.

Det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere, problemet er at de ikke er i Norge. De reklameres ikke for i Norge, eksponeres ikke i Norge. Og Norge må vi betale toll når vi bestiller varer som ikke er fra Norge… uggghhh!

Men det er greit det Norge, jeg skal betale litt toll, for jeg er verdt det, det vet jeg nå. Spread the word!

Jeg har bare noe jeg skulle sakt..

Når det kommer til helse, kropp, kroppslig utfoldelse. Evner, kapasitet, styrke, fart, bevegelighet og potensiale.

Du og jeg og vi to har litt bilder oppi hodet vårt om hvordan en person ser ut når den innehar en eller flere av de ovenfor-nevnte egenskapene.

Sannheten ser ikke slik ut.

(obs reklame fra penningtons, men jeg syns budskapet er viktig)

Treningssenter, blogger og reklame serverer oss et bilde av trente gutter og jenter som ser veldig ensformige ut. Dette bildet fester vi til vår indre forestilling av hva det vil si å være trent, sunn, aktiv, frisk og et godt forbilde. Hvordan kan vi ikke det?

Hva dette har gjort med meg er å gi meg en forestilling om at jeg ikke kan være sterk, eller trent. Jeg kan ikke ha god kondis, ever, jeg er ikke bøyelig eller fleksibel og jeg kan ikke bevege meg på den måten for jeg har ikke kroppen til det. Og når jeg tror, så sterkt, at jeg ikke kan gjøre det, da tør jeg heller ikke å prøve.

Og er ikke det bare livets ironi da!

Funfact: I treningstøys-avdelingen på H&M går ca 95% av størrelsene på klærne kun opp til størrelse L..
Så visst du vil trene, må du være tynn fra før av. Eller, tynnere en meg, for jeg får ikke kjøpe treningsklær der! (Da må jeg i plussize avdelingen på nettet!)

Jeg fikk en liten aha opplevelse under sist sommer OL. Da hadde jeg allerede alliert meg med internett, fikk masse positivt input jevnlig, allikevel ble det en liten øyenåpner. For der finnes en utrolig variasjon av kropper og styrke!
Kvinner som er best i sin gren, som vinner gull, som ikke ser ut som plakaten til Elixia…

amanda-bingson-bw

(På bildet: Amanda Bingson)

Der er kvinnene du ikke ser i reklamene, eller bloggene. Og det er synd!
Det er synd fordi vi ikke har en styrkende eller positiv eksponering av kvinner, tjukke kvinner, formfulle kvinner som er i aktivitet eller bevegelse. Vi har ikke et syn på aktive kvinner og jenter som inkluderer mangfoldet av hvordan en trent kropp kan ser ut. Vi har et jævla fucked up syn på hvordan sunne friske kropper ”skal” være.
Kan vi slutte med det?

Jeg merker at det absolutt ikke er nødvendig engang, å inkludere et bilde som kan illustrere hva jeg mener, når jeg sier reklame, treningssenter og fitness blogg.  Jeg tror vi vet veldig godt hva jeg sikter til..
Og med det bildet konstant i bakhodet blir gapet veldig stort mellom der jeg er, og der jeg ”burde” være. Det blir urealistisk stort, og jeg kan egentlig bare gi opp for jeg kommer meg aldri dit jeg ”burde” være.

Men la oss få litt klarhet i dette, for jeg burde aldri være der. Min kropp burde aldri være der, den er ikke skapt for det. Problemet ligger i at jeg aldri, for faen, skulle gått rundt å trodd at jeg burde vært der heller!

Kan vi det minste får litt goddamned variasjon??

Sånn at jeg kunne fått sett alle måtene kroppen min kan være sterk på, alle måtene kroppen min kan bevege seg på. Slik at jeg kunne få slippe å tenke at kroppen min var en hindring, men heller full av potensiale og evner.

Det faller som så veldig mye annet tilbake på mangelen av representasjon.

Fortsettelse kommer til å følge, i mellomtiden var denne artikkelen fin!

When Khloe K doesn’t get your memo..

 

Neiii.. slutt…. Staaahhp…. Ugh…!….

My face when khloe didnt get my memo and just got life wrong:

15182606_10154545147886900_90360580_o

 

Ærh, nei men seriøst! Fuck that shit! Det er ingen som kommer til å dø, det er ingen som trenger å ta hevn for å føle seg bra, og det er ingen som trenger å leve livet sitt som Khloe K, makeup, teethwithening and all, for å delta i menneskeheten på en adekvat måte.

Du kan om du vil, kjør på, men det er på ingen måte et krav. Know that!

 

En annen gang, når jeg ikke er to sesonger inn i krimserie på netflix(The Fall! Sykt spennende!) skal jeg skrive litt mer utdypende om dobbeltmoralen min. Jeg digger Keeping up with the Kardashians, men jeg har helt klart et problem med verdiene de formidler. Det blir gøy!

I mellomtiden går det fint an å ha et helt ok forhold til både kropp og trening.

 

 

 

 

ps: Takk til Lina, som tydeligvis har hele roen på hva som skjer i Kardashian verden ❤

Representasjon del III

Representasjon: The 67%

Her representert av Danielle Brooks, kanskje best kjent som Taystee fra Orange is the new black.

tumblr_mrc19istnr1qef56wo2_250

^ This girl right here! ^

Hun har altså  levert en tale som samsvarer veldig med det foreløpig gjennomgående temaet til denne bloggen!

REPRESENTASJON!

#Thisbody
Hun har også nylig deltatt i Lane Bryant kampanjen #thisbody som jeg har skrevet om tidligere, da delte jeg twitter posten til Gabby Sidibe. I dag deler jeg Instagram bildet til Danielle Brooks, som har fått en DIGER plakat av seg selv opp på Times Square i New York.

Preach!
Hun hadde altså en tale på et Refinery29 event som går under navnet:
«R29’s Every Beautiful Body Symposium»
Der prater hun om viktigheten av representasjon og mangel av mangfold i mainstream media.

Jeg som en evig blogger n00b finner ikke helt ut hvordan jeg får postet videoen til denne talen i et innlegg(nei det gikk ikke å bare lime inn linken)

Så om du vil se hele videoen på Refinery29 sin side finner du den her. Den varer i ca 10 min og er så fin, ekte, oppløftende og informativ.

Har du ikke 10 min til overs akkurat når skal du få et liten sammendrag:

img_4353-1img_4354img_4355img_4356img_4357img_4358img_4359img_4360img_4361

67%!! Og i USA blir de med en størrelse 14 eller over representert i under 2% av media!

Representasjon
Igjen er dette temaet oppe og ute, igjen prates det om, og igjen får jeg bekreftet at dette er reelt og betydningsfullt å ta opp.

Danielle Brooks altså, rasende festlig, nydelig, sexy, modig og tøff.
De damene(og gutta) som tørr å ta til ordet for viktige temaer som dette og tørr å gjøre seg selv sårbare for å spre kunnskap er mine største helter.

#GOALS