Mars

Fire fridager i Mars. 6 uferdige blogginlegg på harddisken. 14 grader temperatur forskjell mellom natt og dag har resultert i 7 kviser. Over 15 grader i sola resulterte i tre øl og spontantaco.
Det har blitt mye netflix på min lille fritid.
Uruttinert fritid kan jeg leve en stund med, men det rotete klesskapet mitt begynner å irritere meg. Vinterklær og tjukke gensere tar sykt mye plass, jeg har ikke sykt mye plass.

Vårens ankomst har gjort det mer levelig å gå utendørs med øynene mine som ellers begynner å renne av kulden. Den plutselige våren har også gjort håret mitt om til statisk ull, noe som har ført til at jeg og rettetanga har fått et tettere forhold en vi har hatt på en stund.
Jeg og støvkosten er forøvrig også på vei inn i en intens romanse ettersom solen har en tendens til å belyse hvor fort støvet faktisk legger seg igjen. Meg mot støvet, jeg taper.
Meg mot klesskapet, jeg må tenke kreativt.

Fire fridager i Mars.
8 uferdige blogginlegg.
To ansiktsmasker.
15 grader i solen.
Tre øl.
18 nye selfies på mobilen siden sist.

 

❤ Livet ❤

All work… etc.

I morgen blir jobbdag nr 11 på rad, ja jeg begynner å bli litt sliten nå. Jeg jobber i boliger, to stykk, en for mennesker med psykisk utviklingshemming og en for mennesker med psykiatri lidelser. Og jeg digger det! Så 11 dager på jobb går i og for seg lekende lett, men er allikevel litt tungt. Det mangler litt på timene jeg får brukt til meg selv, og det merkes.

Jeg er en sosial person som liker alenetid, ironisk!

Jeg har ellers innfunnet meg fint med at jeg ikke er en blogger som blogger hver dag.. eller hver uke en gang. Ingen Sophie Elise her altså 😉
Men sånn er det jo når jeg insisterer på å skrive en jævla bok i hvert innlegg, go me!

På lørdag har jeg fri, da skal jeg ikke gjøre en dritt! I morgen er arbeidsdag nr 11, I got this!



Se så jævla bra jeg er

Det er tredje gang meg og Sigrid tar bilder sammen, og det blir bare bedre. Vi blir bare bedre. We aint profesh. At all.
Konseptet har alltid vært å prøve og se hvordan det går, utfordre oss selv. Utfordre meg. Utfordre.

Utviklingen er merkbar. Det å stille seg foran kamera er sårbart, og når vi går igjennom bildene etterpå er det mye som ikke skal brukes. Mange halvlukka øyner, rare ansiktsuttrykk, mye uflatterende vinkler og poseringer. Det jeg trodde skulle se bra ut ser kanskje helt på tryne ut når det kommer på kamera. Learning by doing osv.

Også er det de bildene jeg sliter litt med å svelge selv, de bildene jeg ikke skal vise til noen flere en Sigrid men kikke på innimellom for å minne meg selv på at dette er også meg. Dette er også meg. ❤

Jeg er ikke helt klar til å legge ut alle bilder enda og med en gang, selv om jeg innimellom har lyst å skrike alt til verden, sende ut et nyhetsbrev til alle landets aviser med bildene og tittelen: ”Se så jævla bra jeg er!” Men jeg skal ikke det, jeg skal holde på noen av dem en stund til og slippe opp litt etter litt. Så i dag blir det sneakpeak fra snapchatstorien.

Men seriøst.. Se så jævla bra jeg er!

img_5036

Strømpebuksehelvette..

Ganske tilfeldig hadde jeg i månedsskifte november/desember en liten klesrevolusjon. Midt i Paris(hvor for øvrig ingen har hørt om strl 54) oppdaget jeg genserkjoler! Og deretter oppdaget jeg at jeg så ganske smashing ut i dem!

Det er en liten og nevneverdig revolusjon, og det symboliserer i aller høyeste grad en illusjon av typen ”det kan ikke jeg” som jeg, helt selv, har knust og grust, drept og begravd! Go me!

16176490_10154730152756900_46141030_n

VBO
Det som har vært greia er jo dette lille issuet med at jeg ikke er og aldri har vært strømlinjeformet. Aerodynamisk liksom. Det er ikke egentlig et problem, fordi jeg er et menneske og ikke en fugl, men det virker ikke alltid helt som om den øvrige menneskeheten har skjønt at evolusjonen ikke går den veien. Så derfor har jeg frem til ganske nylig levd med et noe anstrengt forhold til det som kalles ”visible belly outline”, forkortet til: VBO. Mitt VBO.

Det kommer seg jævlig!

Strømpebukser med bismak
Men så var det disse strømpebuksene da. Måtte jo ha det!

De helvettes strømpebuksene som er sjeldnere en trua dyrearter i det fri. Kan ikke bare stikke innom Kiwi å kjøpe med meg Pierre Robert på veien da vettu! I’m too fat for that!
Jeg har god kontroll på hva strømpebukser som er tilgjengelige for meg i min størrelse rundt omkring, akkurat som plussize avdelingene var det noe av det første jeg gjorde når jeg kom til Oslo, å finne ut hvor denne jenta får tak i strømpebukser! Og, ladies, zizzi er mitt strømpebuksemekka!
Så krisen var til å ta og føle på når jeg kom ned dit før jul for å kjøpe strømpebukser (ettersom jeg hadde store planer om å bo i genserkjolene mine denne jula) og det var utsolgt!!

(lang historie kort, så har de ikke de samme typene strømpebukser i stavanger, så ja det var fullstendig krise!)

Jeg er iherdig som få, ringte ned hver dag for spørre om de hadde fått inn flere, flaksen var med meg, som ved et mirakel fikk de inn 2 stk av min utvalgte favoritt. Jeg kjøpte selvfølgelig begge. Julen var redda, men bismaken av at strømpebukser ikke er en like stor selvfølgelighet for meg som det er for andre er absolutt tilstede.

Not that kind of strømpebukse!
Jeg har rocka mine genserkjoler julen gjennom med den største selvfølgelighet. Og da passet det fint at det var 10 plussgrader i Stavanger nesten hele ferien min.
Ingen snø der altså.. Da blir det strømpebukse:

Jeg fikk et par komplementer som jeg satt veldig pris på, og ikke mindre en tre små bemerkninger om at jeg skulle hatt en tjukkere/grovere strømpebukse til. Altså et grovere stoff! Bomull eller ull eller noe.. Det hadde vært varmere. Det hadde passet litt bedre til.

Etter den tredje kommentaren på to dager måtte jeg si med litt irritert og streng stemme at:
”Ja! Jeg vet det! Men det finnes ikke. Jeg er enig, men det eksisterer ikke tjukke strømpebukser i noe annet stoff en acryl i min størrelse, så det får jeg faktisk ikke gjort noe med!”

Stakkars mamma visste ikke at jeg hadde fått den kommentaren et par ganger før, og var heller ikke klar over den akutte mangelen på tjukke strømpebukser i min verden.

Sorry mamma!! ❤

Mamma tok den, mamma forstår, mamma er best!
Så ja, nei, det finnes ikke. Ikke i butikk vertfall. Jeg har prøvd og jeg har leita. Og om du trodde det hadde bismak med utsolgte strømpebukser så kan du banne på at det har bismak når det finnes ting jeg vil ha som jeg faktisk ikke får tak i! Men altså, fuck det! Det kommer vell etter hvert. Jeg skal rocke acryl strømpebukser i mellomtiden og gi faen slik som jeg har blitt så utrolig god på 😉

Selflove sunday: Paris edition

Jeg er i Paris!

Det er sykt gøy, mye sightseeing, lite blogging! Derfor kjører jeg en Selflove/selfie sunday med noen utvalgte selfies jeg har tatt på mine eventyr i Paris. Jeg reiser sammen med venninna mi Johanne og Kadidia på 3 år. Ettersom det er litt ugunstig å dra med seg en 3 åring rundt på alt mulig har jeg kost meg litt som aleine-turist! Meget chill! 👍

  Da blir det litt selfies! 


Og snapchat gives me life! 👌


Men altså, who am I kidding, det blir mye selfies uannsett 😂


Det blir hjem imorgen og å komme litt i vater igjen før jeg kaster meg over neste innlegg, but untill then; 

💋💋💋💋

Selflove Sunday

Back at it!

«Gi faen» attituden fikk prøvd seg grundig tidligere i høst når jeg og Sigrid dro ut på eventyr med kameraet hennes i Stavanger. Let me tell ya, det er ikke helt det samme å posere i offentlighet som det er å stå foran speilet hjemme! Å gi fra seg kontrollen over kamera til noen andre, mens jeg liksom skal utforske noe som det ikke er sikkert jeg kommer til å like resultatet av i det hele tatt. Helt jævla skrekkinngytende!

15218291_10154555698341900_855769804_n

Men fy faen jeg er så stolt! Av meg. Av oss. Av meg.

15211748_10154555698431900_299936048_n15211761_10154555698531900_121623912_n15227852_10154555698381900_1349672182_n15226566_10154555698486900_195971715_n

Takk Sigrid! Takk for at du er oppmuntrende og betryggende når jeg tviler, for at du er tålmodig og lar meg utforske og vokse i mitt eget tempo. Takk for at du vil være med, at du gidder, og at du syns det er gøy!
Sigrid, bomb ass babe! ❤

View this post on Instagram

#Repost @sigridgreenini with @repostapp ・・・

A post shared by Marte (@theonlymarte) on

 

Damn, we look good!

Selflove Sunday



Dette er et bilde av ei jente som digger seg selv! Kan du se det?

I’m tha bomb!


Jeg trenger og jeg elsker å se bilder av jenter som digger seg selv, som elsker seg selv, som ikke får nok av seg selv. Som er en motvekt til alt jeg får servert gjennom en dag som jeg ikke kan kjenne meg igjen i.

I dag er det meg ; )


Jeg er ferdig med janteloven, done, finito! Ikke bare tror jeg at jeg er noe, jeg vet det! 

Når jeg skriver som jeg gjør, når jeg trekker opp og frem i lyset så mange holdninger og negative samfunnstrender, er det ekstra viktig at jeg kan gi meg selv anerkjennelse for alt det jeg er. 

Men sånn helt ærlig…..


I dont need a reason!