Dokumentaren

En eller annen gang i høst, om alt går etter planen, slippes en dokumentar. Det er en dokumentar som følger 4 jenter i Norge, Sverige og Danmark og tar for seg deres forhold til egen kropp og deres forskjellige former for aktivisme. Og guess what?? Jeg er en av dem!

Jeg ble kontaktet for over 1 år siden, bloggen min hadde tydeligvis kommet seg helt til Danmark. Ei søt dame ved navn Louise var i andre enden, hun hadde jobbet med å lage film i 20 år, og nå var det altså kropp som gjaldt.

I begynnelsen var det research, de ville utforske mitt perspektiv og min historie, mine opplevelser og tankene jeg gjorde meg rundt å være tjukk og å drive med min lille ”aktivisme”. Etter hvert kom Louise fra Danmark for å møte meg på en kafe i Nydalen, da begynte jeg å skjønne at dette var på alvor.

IMG_1483

IMG_1929

Det er altså en dansk produksjon, de har kommet innom Oslo med jevne mellomrom for å filme og intervjue, alt fra helt hverdagslige ting til hyttetur, 30 årsdag og nakenbading på Hvaler(yes I said it!)

Vi er 4 jenter, jeg kjenner dem ikke, har så vidt møtt Wilde som også bor i Oslo. Vi har alle til felles at vi har tjukke kropper og driver med forskjellige former for aktivisme på forskjeller måter og i forskjellige medium. 4 jenter med forskjellig oppvekst og bakgrunn, forskjellig nasjonalitet, og her sitter vi allikevel med så mye til felles.

 

Vi har fortsatt litt filming igjen, og jeg er så spent på resultatet! Foreløpig har dette vært en utrolig opplevelse med masse følelser og mange opplevelser. Det er sykt skummelt å gi fra seg kontrollen til noen andre, både kontrollen over kameraet og kontrollen over hvordan det ferdige produktet blir, men Louise og Louise(stemmer det, dobbel Louise) er utrolig dyktige og jeg stoler virkelig på deres visjon og erfaring som dokumentarfilm skapere. Og om det ikke var klart for dere enda så trenger jeg tydeligvis helt enorme mengder oppmerksomhet.

Jeg vet enda ikke hvor det blir mulig å se denne i Norge når tiden kommer, men, holder selvfølgelig alle oppdatert, When I know, you’ll know! ❤

 

IMG_0403

 

IMG_1948

Reklamer

Og ellers..?

Summer be like, cray cray.
Ser andre bloggere som like dedikert legger ut to innlegg om dagen selv nå om sommeren og jeg bare.. nææ..

Men helt ærlig så har sommeren vært hektisk, har jobba masse og flyttet på meg. Flyttet helt fra Blindern til Nydalen.

✌️

Pakket ned, pakket opp, montert og ryddet. Vasket, flyttet, vasket mer, ryddet enda mer. Nå er det duket for avslappende kvelder hvor tre individer prøver å dele på to sofaer, og litt for få hyller på kjøkkenet. Men fy fader så koselig vi har det ❤

Akkurat nå er jeg imidlertid å finne i mitt lille vestlandsparadis, Skudenes, Karmøy. Vell inneforstått med at vestlandsferie er 70% te-drikking i sofaen mens det regner sidelengs der ute.

#superkoz

Har allikevel rukket å ta mitt første bad i sjøen denne sommeren. Kunne ikke kaste bort de få timene med sol som kom forbi her om dagen.

Det var sykt kaldt, but worth it!

☀️ Sommer ☀️

Prague tho!

Det blir lite bilder og mye blogg, for jeg innså nettop at de aller fleste bildene jeg tok da jeg var i Praha la jeg ut på snap uten å lagre dem på telefonen… går det an?

*EpicFail*

Jaja.. Jeg har vært i Praha med La Familia i anledning min Mammas 60 årsdag. Det var to flotte dager og jeg må bare si at Praha er en utrolig sjarmerende by.

IMG_5477

Masse flotte bygninger, og et museum rundt hvert gatehjørne. Vi fikk klemt inn masse flotte opplevelser på de to dagene.

IMG_5482

Sightseeing. Masse mat og drikkepauser. Middag på elvebåt med live jazzmusikk. Kan det bli bedre?

Heldigvis ble det ikke tid til så veldig mye shopping, det er sykt ugunstig å ordne storbyferie rett før lønn. Det var både broren og jeg enige i for vi har ikke fått noe særlig planleggings-gener fra foreldrene noen av oss. Vi kompenserte med hyppige øl pauser 😉

IMG_5466

Glemte å ta med selfiestanga og da. Fail numero 2.

Jaja.

 

Heidi

Hun var den første som virkelig drepte usikkerheten min. Den første som sa noe jeg kunne tro på, på en måte jeg kunne tro på. Uten tvil, uten tillegg, uten kompromiss eller diskusjon. Uten forbehold.

”Marte, du er dritfin.”

Ikke bare en gang, men gjennom et helt vennskap har hun teppebombet usikkerhetene mine med uttalelser, uttalelser som ikke kunne fornektes, forminskes eller misforstås.

Uttalelser om meg. Hun tok seg en frihet som bare venner kan ta og uttalte seg gang på gang, om min kropp, mitt utseende, min stil, min sminke, min personlighet, vårt vennskap, mine egenskaper og min viktighet.
Jeg fikk ikke fornekte, jeg fikk ikke forminske og jeg fikk ikke misforstå.

”Marte, du er så god.”

At jeg er bra, uten forbehold. At jeg er vakker, uten forbehold. Det var uventet, og kom som et slag i magen. Det var hardt og brutalt, og jeg måtte lære meg å si takk.
Takk.

Jeg hadde så lenge levd i en verden hvor komplementer kom sjeldent og uten hjertefølt oppriktighet. Pepret av setninger som inneholder ordet egentlig. Kommentarer om hva som var flatterende. Et fellesskap av til ”tross for” og ”selv om”. Endeløse samtaler hvor alt som var godt ment ikke gjorde godt. Synsing, og uendelig rom for tvil.
Hun gav meg aldri rom til å tvile.

”Marte, du er så jævlig hot!”

”Du ser dødsbra ut.”

”Marte, du er fantastisk.”

Igjen, og igjen, og igjen. Med den største selvfølgelighet invaderte hun selvfølelsen min, utfordret den falske ydmykheten min, og utryddet tvilen. Drepte usikkerhetene.

”Du er nydelig!”

Jeg kan ikke huske spørsmålet, samtalen eller relevansen, men jeg har lært at det ikke er viktig. Hun lærte meg det. At det å få vite at jeg er dritbra ikke er noe jeg må fortjene. At å la andre vite at de er dritbra ikke må spares til en spesiell anledning. At uttalelser som disse bør sitte løst og brukes ofte. Uten forbehold.
Hun viste meg, lærte meg og lot meg få vite det, igjen, og igjen, og igjen.

Ingen spørsmålstegn.

Ingen diskusjon.

Ingen tvil.

Ingen forbehold.

Alltid.

”Jeg er sykt bra!”

Nå dreper jeg usikkerhetene mine selv.
Takk.

Lille blogg på skjermen der..

Jeg lurer på en ting. Jeg lurer på om jeg skal.. eller, om det er noe vits.. er det interesse for.. hadde det vært gøy.. ?

Hadde det vært en gøy greie om jeg.. hadde litt sånn, outfit innslag i bloggen?

IMG_4769
Lua er fra primark. Buksa er H&M+ girlfriend jeans. Genseren er H&M. 

Altså.. moteblogg.. på en måte.. skjønner? Stil, klær, inspirasjon, where to get osv.

Jeg kan, i all min ydmykhet, si at jeg ofte ser meg i speilet og syns jeg ser dødsbra ut. Og det å føle at jeg har en klesstil som passer meg bra, som representerer meg har virkelig ikke alltid vært en selvfølge. Det er det egentlig fortsatt ikke..
Det er flott at det har blitt lettere å få tak i plussize klær, men jeg ser fortsatt mye til andre plussize moteblogger for å få inspirasjon. Jeg trenger den inspirasjonen. For om hun kan sette sammen de tre plaggene og det ser dritbra ut kan vell kanskje jeg gjøre noe lignende..? Get it?

IMG_4021
Ripped girlfriend jeans fra H&M+. Topp og jakke fra H&M.

Går det an å gjøre litt av alt? Ha en blogg med meninger, litt folkeopplysning, litt «moteblogg» og litt skamløs selvdigging.. Could it work? Hadde du lest det? Hadde du likt det?

Er det behov for en plussize moteblogg? Er det interesse for plussize stil?

IMG_4879
Topp fra Asos curves & plus Size. Bukse H&M+

Jeg må innrømme at pr nå er klesskapet 70% H&M, og det vil det nok være en stund til, men jeg klør virkelig etter å prøve ut flere plussize nettbutikker etterhvert. Det er også et poeng at store deler av klesskapet mitt er vanlig avd, altså ikke plussize avdeling. For det finnes mye bra, og den merkelappen bak kan si hva den vil men jeg har alt fra M- 5xl i klesskapet og jeg er ikke den som varierer i størrelsen! Just saying!

Den er nok litt sesongbasert, denne gryende interessen for mote, klær og stil. Jeg er så syyyykt klar for å legge bort vinterjakka nå!

5DBF1CCF-8485-491B-8AE9-96D81634808C
Kjole fra H&M. Strømpebukse er fra Zizzi «push up» 60 denier. Skjorta er arvet fra ei veninne 😉

 

OG, dessuten.. Så tar jeg sykt mye selfies uannsett. Kan jo bare legge dem ut vell?

IMG_5130
Bukse og jakke fra H&M+. Genseren er fra ebay av merket Zanzea. Veske fra accessorize.

Shit.. Nå fikk jeg sykt lyst å skrive om klær!

Mars

Fire fridager i Mars. 6 uferdige blogginlegg på harddisken. 14 grader temperatur forskjell mellom natt og dag har resultert i 7 kviser. Over 15 grader i sola resulterte i tre øl og spontantaco.
Det har blitt mye netflix på min lille fritid.
Uruttinert fritid kan jeg leve en stund med, men det rotete klesskapet mitt begynner å irritere meg. Vinterklær og tjukke gensere tar sykt mye plass, jeg har ikke sykt mye plass.

Vårens ankomst har gjort det mer levelig å gå utendørs med øynene mine som ellers begynner å renne av kulden. Den plutselige våren har også gjort håret mitt om til statisk ull, noe som har ført til at jeg og rettetanga har fått et tettere forhold en vi har hatt på en stund.
Jeg og støvkosten er forøvrig også på vei inn i en intens romanse ettersom solen har en tendens til å belyse hvor fort støvet faktisk legger seg igjen. Meg mot støvet, jeg taper.
Meg mot klesskapet, jeg må tenke kreativt.

Fire fridager i Mars.
8 uferdige blogginlegg.
To ansiktsmasker.
15 grader i solen.
Tre øl.
18 nye selfies på mobilen siden sist.

 

❤ Livet ❤

I have questiones!

Historien går slik at jeg klarte å få i gang en liten diskusjon på en av facebooks «beauty» grupper. Det er en slik gruppe som startet i all sin uskyld som et sted for sminkeelskere, men med 40000 medlemmer har det til tider vært litt uklart hvor grensene for akseptert og relevant innhold egentlig går. Så jeg benyttet selvfølgelig anledningen jeg og la ut innlegget mitt om Zara.

Det ble en fin liten diskusjon og jeg, som elsker at folk har meninger, fikk brynt meg på menneskers forskjellige reaksjoner og perspektiver. Til min store glede var det veldig mange som skjønte hvor jeg ville, og mange som delte min reaksjon og til slutt fikk jeg (desverre) bekreftet en mistanke jeg har hatt når det kommer til diskusjoner rundt kropp.
Ofte kommer disse diskusjonene til et punkt hvor noen skriker «helse». I dette tilfelle skreik de «sykelig overvekt».
Det spiller ingen rolle om det var relevant for temaet eller diskusjonen, det skal bare fyres opp som et eksempel eller en mening. Det skjer ofte. Dette var ikke rettet mot meg eller noen andre personer, det var en mening på utviklingen i modellindustrien. Jeg har ofte merket meg at diskusjoner kan gå denne veien, men jeg ble overrasket over at den gjorde det denne gangen ettersom det var så langt fra tema. Samtidig så gir det meg mye å tenke på, og mye å skrive om 😉

Er det mulig å promotere overvekt gjennom representasjon av kvinner over strørrelse 44?

Er det mulig å se en persons helsestatus basert på utseende?

Er din verdi som menneske avhengig av hvor sunn du er?

Er vi redde for å bli oppfattet som usunne?

Er vi redde for å bli oppfattet som å promotere usunnhet/fedme?

Er helse spørsmålet alltid relevant?

Kan vi klare å lage et skjønnhetsbilde i samfunnet vårt hvor alle føler seg inkludert?

Hva tror du?

All work… etc.

I morgen blir jobbdag nr 11 på rad, ja jeg begynner å bli litt sliten nå. Jeg jobber i boliger, to stykk, en for mennesker med psykisk utviklingshemming og en for mennesker med psykiatri lidelser. Og jeg digger det! Så 11 dager på jobb går i og for seg lekende lett, men er allikevel litt tungt. Det mangler litt på timene jeg får brukt til meg selv, og det merkes.

Jeg er en sosial person som liker alenetid, ironisk!

Jeg har ellers innfunnet meg fint med at jeg ikke er en blogger som blogger hver dag.. eller hver uke en gang. Ingen Sophie Elise her altså 😉
Men sånn er det jo når jeg insisterer på å skrive en jævla bok i hvert innlegg, go me!

På lørdag har jeg fri, da skal jeg ikke gjøre en dritt! I morgen er arbeidsdag nr 11, I got this!



Spread the word

Fikk en melding fra ei som lurte på hvor jeg hadde kjøpt kjolen jeg hadde på meg. Hun hadde aldri hørt om asos.com, at de har en egen plus and curve linje, som for øvrig er fantastisk. Hun hadde ikke hørt om Torrid.com, Lovesick.com eller Lanebryant.com.

En annen sa hun va møkk lei lindex og HM. Jepp. Me too. Hadde ikke hørt om de ovenfornevnte hun heller. Eller noen andre, for det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere.

I en helt annen telefonsamtale spør hun i andre enden, ”men hvorfor har de ikke hørt om det? Vi lever i 2017, alt finnes jo på internett, de må jo bare ut å leite!”
Ja!
Nei…
Jeg vet veldig godt at det ikke alltid går, å lete etter noe som du ikke vet at eksisterer. Som du ikke vet at du kan lete etter. Jeg visste ikke at jeg kunne lete jeg heller, og jeg er over å føle meg dum for at jeg ikke visste, for at jeg gikk rundt å følte meg fanga av dårlig utvalgt og stigmatisering når jeg ikke visste at jeg kunne lete. At det var noe å lete etter.
Hun i andre enden er enig, for vi har jo begge vært der, at vi ikke visste. Men hvorfor visste vi ikke?

Jeg innser at mulighetene mine til å ønske og å kreve aldri har eksistert på lik linje som alle andre sine, de gjør det ennå ikke, det er et evighetsprosjekt.
Når man er en større størrelse og ikke finner klær, når man er tjukk og ikke passer inn, når man er kroppsliggjøringen av usunn og uønsket, det er ikke da du lærer å lete utenfor boksen.
Ingen har noensinne fortalt meg at ”Jo Marte, du fortjener bedre!” det fant jeg ut helt av meg selv, og mye av det kom når jeg så at det fantes bedre.
At andre jenter som meg ikke levde som en evig unnskyldning for at de tok opp litt mer plass på bussen.

Jeg har aldri ant hvilke ressurser som har eksistert i verden og på internett, kunnskap, felleskap, jeg har aldri turt å spørre. Jeg har aldri turt å spørre om andre opplever de samme tingene som jeg har gjort.
Og det er ingen som reklamerer for dette i Norge, det er death by association.
Liker å tro at vi som blogger kanskje er viktige i den sammenhengen eller noe… jeg syns det.
Jeg håper ingen føler at de dør gjennom assosiasjon, selv om jeg vet at mye av det jeg tar opp og skriver om er vanskelige temaer som det kan være ukult å ha en egen mening om.

Det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere, problemet er at de ikke er i Norge. De reklameres ikke for i Norge, eksponeres ikke i Norge. Og Norge må vi betale toll når vi bestiller varer som ikke er fra Norge… uggghhh!

Men det er greit det Norge, jeg skal betale litt toll, for jeg er verdt det, det vet jeg nå. Spread the word!

Rosa sommerfugler

Altså, jeg tror jeg har en fase eller noe. Jeg har nytt sengetøy, det er rosa, med sommerfugler. Valgte det heeeelt selv!
Det ser pr nå ut som om rommet mitt er bebodd av en 10åring, mangler bare litt Bieber plakater. Det er sikkert rett rundt hjørnet.
De hadde blått i butikken også, med sommerfugler. Jeg valgte rosa.
Jeg dør litt av meg selv, igjen, det skjer ofte.

Det er litt ekstra i lys av at jeg gikk bananas på asos.com og bestilte ikke mindre en tre kjoler(det var salg!) til dette bryllupet. Så da bør jeg klare å finne noe å ha på meg!
Dette er så rart! 9 av 10 ganger velger jeg blått sengesett, helst uten sommerfugler. Det er ikke ofte jeg har skikkelig ”jentenykker”. Jeg har alltid vært litt tomboy, guttejente, blått over rosa, men shit altså jeg digger de rosa sommerfuglene!

SO FRESH!

Og nå er det bare noen dager igjen før jeg får kjoler i posten! Ammagad!

Og skulle ingen av kjolene se bra ut så er det vel bare å svøpe seg inn i rosa sengetøy med sommerfugler på!

16443130_10154773578601900_361284789_o

Jeg slenger med en sang jeg har litt hangup på for tia for å balansere ting litt ut. Jeg er nemlig dybt nedi/inni en hiphop fase også. Rosa sommerfugler og hiphop, dats me! Og jeg elsker denne videoen.