Folk som stirrer

Det er to ting jeg må venne meg til når sommeren nærmere seg og det blir varmere i været. Den ene er edderkoppene som plutselig titter frem, springer over gulvet og forsvinner bak hylla.
Det er ett år siden sist og jeg trenger litt tilvenning her altså.

Om en måneds tid fanger jeg dem opp som ingenting. I august kunne jeg sikkert holdt dem i hendene. Men akkurat nå er jeg fornøyd med at jeg skvetter litt mindre hver gang jeg ser dem.

🕷🕷🕷🕷🕷🕷🕷

Den andre, er alle menneskene som stirrer. På meg.

Jeg sa det til venninna mi i fjor ”De stirrer, når jeg går med denne toppen stirrer folk på magen min” Hun avfeide det, vi avfeide det, jeg var litt for selvbevisst.
Innbiller meg ting, tar alt til meg.
Usikker.

Det kan være jævla tøfft å gå sommeren i møte med en tjukk kropp. Det å plutselig skulle ha på seg mindre klær, mindre dekkende klær, tettsittende klær. Shorts, skjørt, topper. Våren er stappet full av slankereklamer, evige diskusjoner rundt SK2017, feriereklamer, solkremreklamer, badetøysreklamer og i alle er det ei hvit slank blond dame som gir underbevisstheten min noen veldig tydelige signaler.

Jeg syns vell det er litt viktig å anerkjenne at ting kan være vanskelige. For vi prater jo ikke om det. Det er også viktige å adressere de tusen millionene av små ting som gjør det vanskelig, for når jeg får plassert skylda der den hører hjemme slipper jeg å drasse rundt på den selv. Empowerment!

💪

Så er det de som stirrer da. Jeg har vært travel dette vinterhalvåret, der andre har kvittet seg med ”julefettet” har jeg kvittet meg med selvbevissthet og usikkerhet. Jeg er, og har blitt, ufattelig komfortabel med og i kroppen min, med og uten klær.  Så når jeg denne sommeren legger tjukke gensere hjemme, og viser mer hud, mer former, mer valker osv, er jeg over hodet ikke i tvil om at det som faktisk skjer nå, er at folk plutselig stirrer.

👁👁👁

Når jeg går i shorts stirrer de på lårene min.
I skjørt stirrer de på rumpa mi.
I singletter stirrer de på armene mine.
I annet tettsittende tøy stirrer de på magen min.

Det skjer like plutselig som edderkoppene, og det er i denne kontrasten jeg merker det på kroppen, alle de bittesmå blikkene. Blikk som alltid treffer samme sted, alltid blir noen millisekunder lenger en hva som er naturlig De var ikke der før, de har ikke vært der på lenge, jeg trenger litt tilvenning.

I det store og det hele er det helt ok, I get it, jeg stirrer også. Kikker litt lenger en jeg burde på folk. Hun med rosa hår, andre mennesker som skiller seg litt ut osv. Det er i bunn og grunn en veldig menneskelig greie.
Poenget er at det skjer.
Poenget er at det ikke er noe jeg innbiller meg, og det er ikke min feil.

Når det er sagt;

De over 45 er absolutt værst, de glor, åpenlyst. De glor, lenge. Jeg merket at de glor på meg og jeg ser at de glor på andre. Jeg ser at de rynker på nesa, rister litt på hodet, himler med øynene. Dama på t-banen som ikke klarte å feste blikket andre steder en på meg. Kikka meg opp og ned uten å late som om hun gjorde noe annet. Like sjokkert hver gang jeg møtte blikke hennes.
🙄
T-bane turen fra Forskningsparken til Storo har aldri tatt så lang tid.

Jeg har lært at de som glor til slutt som regel kikker opp mot fjeset mitt, og da skal de møte øynene mine.
Du ser meg og du skal vite, at jeg vet, at du.. du stirra. Og det er ditt problem.

Mic- drop! 🎤💥

Reklamer

#Doublechinonfleek

«Altså, ingen ser bra ut i profil»


«Om du har håret litt ned, sånn, så skjuler det liksom litt.»

 

 

«Sånne som oss, med litt dobbelthake, vi bør ikke gå med stramme smykker, eller klær som fremhever det.»

 

 

«Du bør prøve sånn contouring, det er mange som bruker det for å se litt tynnere ut i ansiktet.»

 

_mg_1849-1

«Visst du tar en sånn piercing i nesen, kommer du til å se ut som en liten gris»

 

 

#SorrynotSorry #Everythingonfleek

 

📸: Sigrid

#7 Skjørt og Chubrub

Det høres kanskje teit ut, men det er mange ting som er litt skummelt med å gå i skjørt. Er man litt usikker i kroppen sin kan det være nok til å drite i det. Det er også alltid risiko for «chubrub»* om man ikke vet helt hva som fønker.

Tettsittende skjørt viser mye som jeg lenge fikk beskjed om at var «problem områder» alt som alle prøver så febrilsk å skjule. Men hey, ingen del av kroppen min er et problem!  🙌

Lenge fikk jeg kun servert bilder av tjukke jenter og damer i disse 70 talls sving-skjørtene for dette er visstnok det mest flatterende for vår kropp. Kan hende at disse bildene er fra en tid der det ikke ble sett på som usunt eller skamfullt å ha en litt tjukk kropp, og disse skjørtene var «inn» da, kanskje det er derfor vi forbinder dette med noe mer «flatterende» 

Skjønnhetsidealet er jo konstruert vet du 😉 

Jeg har sånne 70 talls skjørt forresten, de er sjukt fine!

Men det føles liksom litt begrensende å bare forholde seg til denne ene versjonen av skjørt for min tjukke kropp. Spesielt med et selvbilde i stadig vekst 👊(Go me!)

Så i år prøver jeg nye ting, og jeg har i den anledning bølla noen veninner til å ta bilder av meg. Grått skjørt også da, I’m on 🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥🔥

Skjørtet er fra H&M vanlig avd.
Jakken er fra Ebay

T-skjorten er fra H&M herre avd, den er knyta foran ✌️


*Chubrub er gnagsår som kan oppstå steder på kroppen som gnisser og blir fuktig/klamt. 

Veldig vanlig for de fleste jenter å få mellom beina, eller armene. Og nei, det er absolutt ikke alltid strømpebukse hjelper, blir det klamt er du screwed! 

Vanlige triks for å hindre dette er blant annet: Sykkelshorts, kokkosolje, tørr-deodorant, baby pulver, bandelettes. 

Jeg bruker noe jeg har kjøpt på nettet som som er utviklet for proffsyklister den kan kjøpes billig på ebay og ser slik ut: 

 

Outfit post #6

I’m doing skirts now.


Skulle treffe ei veninne, hadde 5 min til overs, speilet var litt skittent jeg valgte å gi faen. 





Skulle vise seg at veska mi var full av tomater som deretter falt utover hele gulvet, så jeg ble sein allikavel. 

🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅🍅

But I looked hella good 🍅🔥💋

Kjære alle sammen

Kjære du som syns det er viktig at vi ikke glorifiserer sykelig overvektige/undervektige, og du som føler det nødvendig å påpeke at overvekt kan føre til helserelaterte plager.

Kjære deg som skriver langt og lenge om at kropp må få lov til å være kropp og alle er like bra og gode nok før du skyter inn ”så lenge de er sunne”

Kjære kjære du som skriver så fint om at alle må få lov til å ha forskjellige kropper, fordi det er ikke alle som kan gjøre noe med forbrenningen sin.

Men akkurat nå:

Kjære deg som tar det personlig når vi i kropps-sammenheng snakker negativt om ”malen”, den overrepresenterte kroppen. Fordi dette er din kropp. Kroppstypen jeg lenge trodde at alle hadde bortsett fra meg.
Det viser seg at nesten ingen har den, bortsett fra deg.

Vi retter mye negativ oppmerksomhet mot denne malen. Vi er kritiske til industrien, kritiske til trenden, kristiske til det smale idealet. Og midt oppi alt dette så føles det kanskje som om vi er kritiske til deg? Negative til deg?

58d52e722c00002000ff038e
Bildet: Julia Busato

Jeg forstår så inderlig godt at det er tøft å se en representasjon av kroppen din bli holdt opp og frem som noe negativt. Det er ikke intensjonen og det er ikke greit. Men jeg vet faen ikke hva vi skal gjøre for å få det nødvendige fokuset på det prekære problemet. Det er hardt for deg nå, å se det som skjer nå, i enkelte sammenhenger. Jeg skal forsøke, uten å gjøre dette til en pissekonkurranse eller et personlig pityparty, å sette det du føler nå i litt perspektiv.

Du ser nå at det kommer et opprør mot det vi kaller ”idealkroppen”. I dette opprøret tar vi et oppgjør med en kroppstype som vi mener er overrepresentert. Jeg er utrolig lei meg for at du er en av dem som kjenner at dette treffer deg på en negativ måte.

Jeg vil at du skal vite at jeg vet hvordan du har det. Jeg har vært der, og jeg er der selv, enda. For til tross for disse små hendelsene hvor noen legger ut bilder av tjukke kropper, vi prater om det og verden beveger seg et millihakk i riktig retning. Enda og allikevel ser jeg jevnlig kroppen min holdt opp til spott og spe i slankereklamer og før og etter bilder. The biggest loser, revenge body, sommerkroppen 2017, osv. Enda ser jeg ingen tjukke jenter som er som meg få hovedrollen i filmer, vi er alltid ”the comick sidekick”. Alltid må jeg forsvare min egen og andres helsestatus hver eneste gang debatten kommer opp på alle facebook gruppene. Hver. Eneste. Gang.

Det er fortsatt vanskelig å finne klær. Vanskeligere en det burde være. Bukser, strømpebukser, truser, t skjorter, jakker.
Jeg har fått trøkka i tryne siden jeg var ganske liten at kroppen jeg har, lever og bor i er usunn, ikke bra, ikke verdig, ikke pen, ikke sexy, ingen vil ha den.

Samme kropp som jeg i dag er så ufattelig gla i og stolt av. Og hver gang jeg sier det høyt må jeg fortsatt for svare meg, forsvare helsestatus, forsvare samfunnspåvirkning, forsvare matvaner osv.
Jeg må fortsatt se mennesker applaudere hverandre og seg selv fordi de ikke ser ut som meg lenger. Jeg er alltid før bildet. Det er en jævla luksus å få lov til å ta ting som dette personlig, jeg kan ikke det, jeg hadde dødd.

Jeg er av prinsipp i mot at noen skal føle at deres kropp blir negativt fremstilt i media, eller andre steder. Jeg mener at alle kropper er bra kropper. Jeg HATER at dette er i ferd med å utvikle seg til en konkurranse. Det kommer ingenting godt utav det.

Jeg vil allikevel be deg om å tåle litt.

Jeg ser ingen vei utenom, jeg ser ikke hvordan vi kan peke på et problem uten å såre noen. Ikke misforstå meg, du er ikke et problem, men det er problematisk at samfunnstrenden er slik den er. Nei, kropp er ikke kropp. Kropp har aldri bare vært kropp for meg, det har vært krig siden før jeg kan huske, det kommer til å ta tid før det øvrige samfunnet er villige til å la kropp ”bare” være kropp for meg. For meg og deg og alle oss.

Det er derfor jeg vil be deg om å tåle litt å ikke ta det personlig. Det er ikke personlig. Du er fantastisk, og det er jeg også.

Hold up!

Jeg tenker at «Nei faen Marte, nå må du gi deg, det handler jo ikke om deg!»
Jeg tenker «Faen Marte, du kan ikke la deg irritere av alt.»
«Faen Marte, ikke ta det så personlig, det er ikke personlig!»

Faen Marte…. Faen!

IMG_5495 (1)
Hentet fra sosiale medier

HOLD UP!

Hold the fuck up! Det er personlig! Det er alltid personlig. Det er irriterende, det er jævla irriterende, og sårende. Og det handler om meg. Ser du ikke det, at det handler om meg? Det finnes ingen nøytralitet i et samfunn som systematisk diskriminerer mennesker basert på kropp. Størrelse. Fettprosent. Fatter du ikke det? Er du dum? Eller har du bare ikke levd det?
Levd det, kjent på det.

Jeg er ferdig å gjøre meg selv mindre for å passe bedre inn. Gjøre stemmen min mindre for å ta mindre plass. Gjøre irritasjonen min mindre. Gjøre sårbarheten usynlig. Ikke ta det personlig, ikke være personlig.

Fuck det!
Fuck nøytralitet! Fuck forståelse! Fuck å ikke irritere seg over de holdningene som gjør min kroppstype til en spøk. Den uønska delen av en spøk. Igjen og igjen og igjen!
Alle ler.
Så jævla morsomt.
Fuck det!

Overdriver jeg?
Overreagerer jeg?
Er det ubehagelig for deg at jeg blir sur? Er det ubehagelig for deg at jeg ikke lar humoren din være i fred, at jeg ikke forstår at det «bare» er humor?
Eller, er det kanskje ubehagelig for deg at det du syns er morsomt er min virkelighet. Ubehagelig, at når du ler, så ler du av meg.

Du ler av meg. Igjen og igjen og igjen. Det er ubehagelig det.

Fuck ubehaget ditt. Get over it.

Så skal jeg være med å le når ikke er så personlig lenger..

 

P.S:

Jason P. Steed har tweetet om humorens sosiale funksjon.
Er du interessert kan du google: social function of humor tweet jason p steed
og trykke den øverste linken.
(Prøvde å lime inn linken, men teknologien svikter meg)

#4 SoFly

Flyr rundt i verden og er høy på meg selv og Beyonce. Livet er bra.

IMG_5509
Genser: H&M vanlig

Graver gjennom klesskapet jevnlig, roter fælt.

IMG_5510
Jakke: H&M+

Lever for det rotete klesskapet mitt. < 3

Det høres jævla corny ut, men fyfaen så gøy det er å kobinere sesongklær. Fyfaen så gøy det er å grave gjennom klesskapet når været forandrer seg, å finne ting jeg hadde glemt jeg hadde. Fyfaen så gøy det er å glede seg til sommeren!

IMG_5511

IMG_5512

1000% Sorry not sorry ❤

Prague tho!

Det blir lite bilder og mye blogg, for jeg innså nettop at de aller fleste bildene jeg tok da jeg var i Praha la jeg ut på snap uten å lagre dem på telefonen… går det an?

*EpicFail*

Jaja.. Jeg har vært i Praha med La Familia i anledning min Mammas 60 årsdag. Det var to flotte dager og jeg må bare si at Praha er en utrolig sjarmerende by.

IMG_5477

Masse flotte bygninger, og et museum rundt hvert gatehjørne. Vi fikk klemt inn masse flotte opplevelser på de to dagene.

IMG_5482

Sightseeing. Masse mat og drikkepauser. Middag på elvebåt med live jazzmusikk. Kan det bli bedre?

Heldigvis ble det ikke tid til så veldig mye shopping, det er sykt ugunstig å ordne storbyferie rett før lønn. Det var både broren og jeg enige i for vi har ikke fått noe særlig planleggings-gener fra foreldrene noen av oss. Vi kompenserte med hyppige øl pauser 😉

IMG_5466

Glemte å ta med selfiestanga og da. Fail numero 2.

Jaja.

 

Representasjon: Felicity Hayward og strekkmerker

Felicity Hayward. Modell. Plus modell.

”The perfect body doesn’t exist because not two humans on this planet are the same. So you have to aspire to be the best version of yourself, not someone else”

Felicity Hayward, I am a fan! Har vært fan lenge, av stilen og attituden. Men denne videoen altså! Så utrolig fan av denne dama og disse ordene!

Felicity Hayward prater om hvordan det oppleves for henne når hun forteller folk at hun jobber som modell. Plus modell.
(Dette er viktig, fordi det sier noe om hvordan menneskers reaksjoner formidler hvilke verdier og holdninger samfunnet vårt fortsatt strever med. Og hvorfor tjukke/curvy mennesker fortsatt opplever mye dritt på det jevne)
Hun fortsetter med å prate om strekkmerker. Strekkmerker som kom da hun gikk opp i vekt i ungdomsårene.

”I didn’t visually see, as a child, I didn’t see any stretch marks on anyone. On any models, any musicians, anything like that. So for me at that age I was confused at why I had them.”

Å bare se strekkmerker på gravide, og å bare høre om strekkmerker i forbindelse med graviditet, det kan jeg relatere til. Røde streker som krøp sakte men sikkert oppover den kritthvite huden min. Det var lite jeg kunne gjøre med det, og det var sårt fordi jeg trodde lenge jeg var den eneste.

Jeg tror vi vet det når vi ser rundt oss at dette er enda en måte vi blir påvirket av manglende representasjon. I dette tilfelle både manglende og misvisende representasjon. Retusjering og redigering til det ekstreme, og argumentet for at ”det er jo bare reklame” ”alle vet jo at det ikke er på ekte!” gikk ut døra for lenge siden. STFU! Det har en effekt, en knusende effekt på den kollektive selvfølelsen!

Nå er det vår og nå kommer feriereklamene, badetøys reklamene, solkremreklamene og resten av de visuelle forestillingene av kropper som ikke har strekkmerker. Ingen, verken røde eller falmede arr over mage og lår. Ingen cellulitter. Og i år igjen vil alt for mange kropper irritere seg over strekkmerkene sine, og alt for mange jenter vil ønske å gjemme seg bort. I år igjen vil noen tro at det er noe galt med dem fordi strekkmerker ikke finnes i det offentlige medieskapte bildet av skjønnhet.

Fuck this shit! Jeg står her borte med den perfekte kroppen min og hater på retusjert reklame. Woop!

 

 

”In my opinion, I feel me sticking by me, being me, dressing the way I want to dress, will pay off. And if it doesen’t pay off financially its going to pay off emotionally.”

 

 

 

Felicity Hayward ❤