I have questiones!

Historien går slik at jeg klarte å få i gang en liten diskusjon på en av facebooks «beauty» grupper. Det er en slik gruppe som startet i all sin uskyld som et sted for sminkeelskere, men med 40000 medlemmer har det til tider vært litt uklart hvor grensene for akseptert og relevant innhold egentlig går. Så jeg benyttet selvfølgelig anledningen jeg og la ut innlegget mitt om Zara.

Det ble en fin liten diskusjon og jeg, som elsker at folk har meninger, fikk brynt meg på menneskers forskjellige reaksjoner og perspektiver. Til min store glede var det veldig mange som skjønte hvor jeg ville, og mange som delte min reaksjon og til slutt fikk jeg (desverre) bekreftet en mistanke jeg har hatt når det kommer til diskusjoner rundt kropp.
Ofte kommer disse diskusjonene til et punkt hvor noen skriker «helse». I dette tilfelle skreik de «sykelig overvekt».
Det spiller ingen rolle om det var relevant for temaet eller diskusjonen, det skal bare fyres opp som et eksempel eller en mening. Det skjer ofte. Dette var ikke rettet mot meg eller noen andre personer, det var en mening på utviklingen i modellindustrien. Jeg har ofte merket meg at diskusjoner kan gå denne veien, men jeg ble overrasket over at den gjorde det denne gangen ettersom det var så langt fra tema. Samtidig så gir det meg mye å tenke på, og mye å skrive om 😉

Er det mulig å promotere overvekt gjennom representasjon av kvinner over strørrelse 44?

Er det mulig å se en persons helsestatus basert på utseende?

Er din verdi som menneske avhengig av hvor sunn du er?

Er vi redde for å bli oppfattet som usunne?

Er vi redde for å bli oppfattet som å promotere usunnhet/fedme?

Er helse spørsmålet alltid relevant?

Kan vi klare å lage et skjønnhetsbilde i samfunnet vårt hvor alle føler seg inkludert?

Hva tror du?

Jeg har bare noe jeg skulle sakt..

Når det kommer til helse, kropp, kroppslig utfoldelse. Evner, kapasitet, styrke, fart, bevegelighet og potensiale.

Du og jeg og vi to har litt bilder oppi hodet vårt om hvordan en person ser ut når den innehar en eller flere av de ovenfor-nevnte egenskapene.

Sannheten ser ikke slik ut.

(obs reklame fra penningtons, men jeg syns budskapet er viktig)

Treningssenter, blogger og reklame serverer oss et bilde av trente gutter og jenter som ser veldig ensformige ut. Dette bildet fester vi til vår indre forestilling av hva det vil si å være trent, sunn, aktiv, frisk og et godt forbilde. Hvordan kan vi ikke det?

Hva dette har gjort med meg er å gi meg en forestilling om at jeg ikke kan være sterk, eller trent. Jeg kan ikke ha god kondis, ever, jeg er ikke bøyelig eller fleksibel og jeg kan ikke bevege meg på den måten for jeg har ikke kroppen til det. Og når jeg tror, så sterkt, at jeg ikke kan gjøre det, da tør jeg heller ikke å prøve.

Og er ikke det bare livets ironi da!

Funfact: I treningstøys-avdelingen på H&M går ca 95% av størrelsene på klærne kun opp til størrelse L..
Så visst du vil trene, må du være tynn fra før av. Eller, tynnere en meg, for jeg får ikke kjøpe treningsklær der! (Da må jeg i plussize avdelingen på nettet!)

Jeg fikk en liten aha opplevelse under sist sommer OL. Da hadde jeg allerede alliert meg med internett, fikk masse positivt input jevnlig, allikevel ble det en liten øyenåpner. For der finnes en utrolig variasjon av kropper og styrke!
Kvinner som er best i sin gren, som vinner gull, som ikke ser ut som plakaten til Elixia…

amanda-bingson-bw

(På bildet: Amanda Bingson)

Der er kvinnene du ikke ser i reklamene, eller bloggene. Og det er synd!
Det er synd fordi vi ikke har en styrkende eller positiv eksponering av kvinner, tjukke kvinner, formfulle kvinner som er i aktivitet eller bevegelse. Vi har ikke et syn på aktive kvinner og jenter som inkluderer mangfoldet av hvordan en trent kropp kan ser ut. Vi har et jævla fucked up syn på hvordan sunne friske kropper ”skal” være.
Kan vi slutte med det?

Jeg merker at det absolutt ikke er nødvendig engang, å inkludere et bilde som kan illustrere hva jeg mener, når jeg sier reklame, treningssenter og fitness blogg.  Jeg tror vi vet veldig godt hva jeg sikter til..
Og med det bildet konstant i bakhodet blir gapet veldig stort mellom der jeg er, og der jeg ”burde” være. Det blir urealistisk stort, og jeg kan egentlig bare gi opp for jeg kommer meg aldri dit jeg ”burde” være.

Men la oss få litt klarhet i dette, for jeg burde aldri være der. Min kropp burde aldri være der, den er ikke skapt for det. Problemet ligger i at jeg aldri, for faen, skulle gått rundt å trodd at jeg burde vært der heller!

Kan vi det minste får litt goddamned variasjon??

Sånn at jeg kunne fått sett alle måtene kroppen min kan være sterk på, alle måtene kroppen min kan bevege seg på. Slik at jeg kunne få slippe å tenke at kroppen min var en hindring, men heller full av potensiale og evner.

Det faller som så veldig mye annet tilbake på mangelen av representasjon.

Fortsettelse kommer til å følge, i mellomtiden var denne artikkelen fin!

Kroppspositivitet og fitness, en begrepsavklaring.

Jeg liker ikke når fitnessblogger utgir seg for å være kroppspositive, for det er tull. Jeg kan da forstå at de gjør det, kroppspositivitet er et nytt, spennende og potensielt trendy begrep, det vil utvide lesergruppen, gi flere likes eller whatever. Business is business. Men jeg blir så sur når de tar begrepet mitt, som jeg fant helt av meg selv, som jeg jobbet mange år med å forstå(jobber enda)som jeg har presset til mitt hjerte, som gir meg håp og så forgifter det! Fyller det med piss, slik at jeg igjen får høre av jenter som kanskje innerst inne har veldig lyst å omfavne sine egne kropper og være ubetinget gla i seg selv og andre, at; SE en kroppspositiv blogg! Den var jammen kjekk for det å være kroppspositiv må jo være å bli en bedre versjon av seg selv?? Og med dette mener bloggen: en bedre trent versjon av seg selv..

COME ON PEOPLE!!

Og ikke kom her og si at ”jammen dette er kroppspositivitet for meg, og det er jo individuelt!” Jada, det er individuelt, og det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for meg. Og la meg gjøre det klinkende klart at om du mener at denne fitness/kostholds/helse bloggen er greia for deg og gir deg masse positivt i livet og hverdagen, så er det flott det! Go you! …. Men det gjør ikke bloggen kroppspositiv! Og det gir ikke bloggen lov eller rett til å ta dette utrykket å fylle det med tips til livsstilsendringer, sukkerfrie oppskrifter, og treningsveiledning. Du følger ikke en kroppspositiv blogg, du følger en fitnessblogg. Og om du ønsker å følge en fitnessblogg så gjør du det, og det skal jeg og alle andre bare respektere… Men det er fortsatt en fitnessblogg!

Own your shit!

En kroppspositiv tenkemåte krever blant annet at du utvider perspektivet ditt når det kommer til begrepene ”sunnhet” og ”helse”, det krever også at du klarer å se det ganske store skille mellom et individs fysiske helse og helhetlige verdi som menneske. Og at alle kropper er bra kropper helt uavhengig av størrelse, vekt, helsetilstand eller utseende.

Det kan absolutt være vanskelig for utrente øyne å se skille mellom de to, i vår kultur og i vårt samfunn ser vi på trening som noe av det mest helsefremmende man kan foreta seg. Det oppfordres i øst og i vest. Vi forbinder tynne kropper med sunne kropper, selv om dette absolutt ikke alltid er tilfelle.

Tynn kropp = sunn kropp

Sunn kropp= verdifull kropp

Vi tenker slik at når vi har en sunn kropp og holder kroppen vår sunn gjør vi en positiv gjerning for kroppen vår. Og vårt mest konkrete forhold til sunnhet og sunnhetsfremmende gjerninger er nettopp trening og kosthold.(Det er her SATS og Elixia tjener sine milliarder)

celebrity-gifs-brad-pitt-workout

Et voila! Løgnen om kroppspositivitet er født!

Slik har også tynne kropper fått størst sosial status og verdi i samfunnet. Fitnessbloggene bidrar til å opprettholde denne illusjonen, blandt annet fordi de aller fleste trenings og fitnessblogger ikke fremmer et kroppslig mangfold når de sprer om seg med sunnhetens gode ord og budskap. Det er flott at det finnes mange gode og varierte kilder for deg som søker inspirasjon på de aktuelle områdene, men la oss være så snill å kalle en spade for en spade. It is what it is.
På grunn av dette veldig diffuse skille mellom kropp, trening, helse, verdi, og selvbilde er det lett å selge det ene som det andre.
Men på lik linje som at en strikkeblogg ikke er det samme som en sminkeblogg, er ikke fitness/helse/kosthold og kroppspositivitet samme greie. Du kan fint sitte hjemme i sofaen å strikke mariusgenser med highlighter og brows on fleek, men det er ikke det samme og de to er likeverdige interesser uavhengige av hverandre.
Du kan fint omfavne kroppspositivitetens budskap og elske jogging, men du må ikke jogge for å være kroppspositiv og visa versa.
Det er derfor det er så skummelt for meg når fitness, helse og kosthold blir en representasjon av kroppspositivitet. Det kan plutselig bli en ganske skummel blindvei på en sti som er krevende nok å navigere i utgangspunktet.

tumblr_mz3v1xg71t1rdfgw4o4_r1_250

Jeg tror vi alle er bedre tjent om vi klarer å opprettholde dette skille og anerkjenne hvor interessene og behovene våre egentlig ligger, og å respektere hverandre fullverdig for det. Jeg trenger ikke fitness i livet mitt nå, jeg trenger å være(og å få være) tjukk og glad og vakker, fornøyd og akseptert. Om den dagen kommer at mine personlige mål og behov endrer seg skal det ikke være noen tvil, og om det er det håper jeg at noen gir beskjed høyt og tydelig slik at jeg ikke risikerer å forvirre noen som søkte noe annet en det jeg hadde tenkt å gi.

One more time for the people in the back:

(Video fra Bustle med kroppsaktivist Marie Southard Ospina)