Kjære alle sammen

Kjære du som syns det er viktig at vi ikke glorifiserer sykelig overvektige/undervektige, og du som føler det nødvendig å påpeke at overvekt kan føre til helserelaterte plager.

Kjære deg som skriver langt og lenge om at kropp må få lov til å være kropp og alle er like bra og gode nok før du skyter inn ”så lenge de er sunne”

Kjære kjære du som skriver så fint om at alle må få lov til å ha forskjellige kropper, fordi det er ikke alle som kan gjøre noe med forbrenningen sin.

Men akkurat nå:

Kjære deg som tar det personlig når vi i kropps-sammenheng snakker negativt om ”malen”, den overrepresenterte kroppen. Fordi dette er din kropp. Kroppstypen jeg lenge trodde at alle hadde bortsett fra meg.
Det viser seg at nesten ingen har den, bortsett fra deg.

Vi retter mye negativ oppmerksomhet mot denne malen. Vi er kritiske til industrien, kritiske til trenden, kristiske til det smale idealet. Og midt oppi alt dette så føles det kanskje som om vi er kritiske til deg? Negative til deg?

58d52e722c00002000ff038e
Bildet: Julia Busato

Jeg forstår så inderlig godt at det er tøft å se en representasjon av kroppen din bli holdt opp og frem som noe negativt. Det er ikke intensjonen og det er ikke greit. Men jeg vet faen ikke hva vi skal gjøre for å få det nødvendige fokuset på det prekære problemet. Det er hardt for deg nå, å se det som skjer nå, i enkelte sammenhenger. Jeg skal forsøke, uten å gjøre dette til en pissekonkurranse eller et personlig pityparty, å sette det du føler nå i litt perspektiv.

Du ser nå at det kommer et opprør mot det vi kaller ”idealkroppen”. I dette opprøret tar vi et oppgjør med en kroppstype som vi mener er overrepresentert. Jeg er utrolig lei meg for at du er en av dem som kjenner at dette treffer deg på en negativ måte.

Jeg vil at du skal vite at jeg vet hvordan du har det. Jeg har vært der, og jeg er der selv, enda. For til tross for disse små hendelsene hvor noen legger ut bilder av tjukke kropper, vi prater om det og verden beveger seg et millihakk i riktig retning. Enda og allikevel ser jeg jevnlig kroppen min holdt opp til spott og spe i slankereklamer og før og etter bilder. The biggest loser, revenge body, sommerkroppen 2017, osv. Enda ser jeg ingen tjukke jenter som er som meg få hovedrollen i filmer, vi er alltid ”the comick sidekick”. Alltid må jeg forsvare min egen og andres helsestatus hver eneste gang debatten kommer opp på alle facebook gruppene. Hver. Eneste. Gang.

Det er fortsatt vanskelig å finne klær. Vanskeligere en det burde være. Bukser, strømpebukser, truser, t skjorter, jakker.
Jeg har fått trøkka i tryne siden jeg var ganske liten at kroppen jeg har, lever og bor i er usunn, ikke bra, ikke verdig, ikke pen, ikke sexy, ingen vil ha den.

Samme kropp som jeg i dag er så ufattelig gla i og stolt av. Og hver gang jeg sier det høyt må jeg fortsatt for svare meg, forsvare helsestatus, forsvare samfunnspåvirkning, forsvare matvaner osv.
Jeg må fortsatt se mennesker applaudere hverandre og seg selv fordi de ikke ser ut som meg lenger. Jeg er alltid før bildet. Det er en jævla luksus å få lov til å ta ting som dette personlig, jeg kan ikke det, jeg hadde dødd.

Jeg er av prinsipp i mot at noen skal føle at deres kropp blir negativt fremstilt i media, eller andre steder. Jeg mener at alle kropper er bra kropper. Jeg HATER at dette er i ferd med å utvikle seg til en konkurranse. Det kommer ingenting godt utav det.

Jeg vil allikevel be deg om å tåle litt.

Jeg ser ingen vei utenom, jeg ser ikke hvordan vi kan peke på et problem uten å såre noen. Ikke misforstå meg, du er ikke et problem, men det er problematisk at samfunnstrenden er slik den er. Nei, kropp er ikke kropp. Kropp har aldri bare vært kropp for meg, det har vært krig siden før jeg kan huske, det kommer til å ta tid før det øvrige samfunnet er villige til å la kropp ”bare” være kropp for meg. For meg og deg og alle oss.

Det er derfor jeg vil be deg om å tåle litt å ikke ta det personlig. Det er ikke personlig. Du er fantastisk, og det er jeg også.

Kroppspositivitet og fitness, en begrepsavklaring.

Jeg liker ikke når fitnessblogger utgir seg for å være kroppspositive, for det er tull. Jeg kan da forstå at de gjør det, kroppspositivitet er et nytt, spennende og potensielt trendy begrep, det vil utvide lesergruppen, gi flere likes eller whatever. Business is business. Men jeg blir så sur når de tar begrepet mitt, som jeg fant helt av meg selv, som jeg jobbet mange år med å forstå(jobber enda)som jeg har presset til mitt hjerte, som gir meg håp og så forgifter det! Fyller det med piss, slik at jeg igjen får høre av jenter som kanskje innerst inne har veldig lyst å omfavne sine egne kropper og være ubetinget gla i seg selv og andre, at; SE en kroppspositiv blogg! Den var jammen kjekk for det å være kroppspositiv må jo være å bli en bedre versjon av seg selv?? Og med dette mener bloggen: en bedre trent versjon av seg selv..

COME ON PEOPLE!!

Og ikke kom her og si at ”jammen dette er kroppspositivitet for meg, og det er jo individuelt!” Jada, det er individuelt, og det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for meg. Og la meg gjøre det klinkende klart at om du mener at denne fitness/kostholds/helse bloggen er greia for deg og gir deg masse positivt i livet og hverdagen, så er det flott det! Go you! …. Men det gjør ikke bloggen kroppspositiv! Og det gir ikke bloggen lov eller rett til å ta dette utrykket å fylle det med tips til livsstilsendringer, sukkerfrie oppskrifter, og treningsveiledning. Du følger ikke en kroppspositiv blogg, du følger en fitnessblogg. Og om du ønsker å følge en fitnessblogg så gjør du det, og det skal jeg og alle andre bare respektere… Men det er fortsatt en fitnessblogg!

Own your shit!

En kroppspositiv tenkemåte krever blant annet at du utvider perspektivet ditt når det kommer til begrepene ”sunnhet” og ”helse”, det krever også at du klarer å se det ganske store skille mellom et individs fysiske helse og helhetlige verdi som menneske. Og at alle kropper er bra kropper helt uavhengig av størrelse, vekt, helsetilstand eller utseende.

Det kan absolutt være vanskelig for utrente øyne å se skille mellom de to, i vår kultur og i vårt samfunn ser vi på trening som noe av det mest helsefremmende man kan foreta seg. Det oppfordres i øst og i vest. Vi forbinder tynne kropper med sunne kropper, selv om dette absolutt ikke alltid er tilfelle.

Tynn kropp = sunn kropp

Sunn kropp= verdifull kropp

Vi tenker slik at når vi har en sunn kropp og holder kroppen vår sunn gjør vi en positiv gjerning for kroppen vår. Og vårt mest konkrete forhold til sunnhet og sunnhetsfremmende gjerninger er nettopp trening og kosthold.(Det er her SATS og Elixia tjener sine milliarder)

celebrity-gifs-brad-pitt-workout

Et voila! Løgnen om kroppspositivitet er født!

Slik har også tynne kropper fått størst sosial status og verdi i samfunnet. Fitnessbloggene bidrar til å opprettholde denne illusjonen, blandt annet fordi de aller fleste trenings og fitnessblogger ikke fremmer et kroppslig mangfold når de sprer om seg med sunnhetens gode ord og budskap. Det er flott at det finnes mange gode og varierte kilder for deg som søker inspirasjon på de aktuelle områdene, men la oss være så snill å kalle en spade for en spade. It is what it is.
På grunn av dette veldig diffuse skille mellom kropp, trening, helse, verdi, og selvbilde er det lett å selge det ene som det andre.
Men på lik linje som at en strikkeblogg ikke er det samme som en sminkeblogg, er ikke fitness/helse/kosthold og kroppspositivitet samme greie. Du kan fint sitte hjemme i sofaen å strikke mariusgenser med highlighter og brows on fleek, men det er ikke det samme og de to er likeverdige interesser uavhengige av hverandre.
Du kan fint omfavne kroppspositivitetens budskap og elske jogging, men du må ikke jogge for å være kroppspositiv og visa versa.
Det er derfor det er så skummelt for meg når fitness, helse og kosthold blir en representasjon av kroppspositivitet. Det kan plutselig bli en ganske skummel blindvei på en sti som er krevende nok å navigere i utgangspunktet.

tumblr_mz3v1xg71t1rdfgw4o4_r1_250

Jeg tror vi alle er bedre tjent om vi klarer å opprettholde dette skille og anerkjenne hvor interessene og behovene våre egentlig ligger, og å respektere hverandre fullverdig for det. Jeg trenger ikke fitness i livet mitt nå, jeg trenger å være(og å få være) tjukk og glad og vakker, fornøyd og akseptert. Om den dagen kommer at mine personlige mål og behov endrer seg skal det ikke være noen tvil, og om det er det håper jeg at noen gir beskjed høyt og tydelig slik at jeg ikke risikerer å forvirre noen som søkte noe annet en det jeg hadde tenkt å gi.

One more time for the people in the back:

(Video fra Bustle med kroppsaktivist Marie Southard Ospina)

Selflove Sunday



Dette er et bilde av ei jente som digger seg selv! Kan du se det?

I’m tha bomb!


Jeg trenger og jeg elsker å se bilder av jenter som digger seg selv, som elsker seg selv, som ikke får nok av seg selv. Som er en motvekt til alt jeg får servert gjennom en dag som jeg ikke kan kjenne meg igjen i.

I dag er det meg ; )


Jeg er ferdig med janteloven, done, finito! Ikke bare tror jeg at jeg er noe, jeg vet det! 

Når jeg skriver som jeg gjør, når jeg trekker opp og frem i lyset så mange holdninger og negative samfunnstrender, er det ekstra viktig at jeg kan gi meg selv anerkjennelse for alt det jeg er. 

Men sånn helt ærlig…..


I dont need a reason! 

Gode intensjoner

 

”Jeg visste ikke at det var sånn.” -Nei, men nå vet du det.

”Du legger ikke bare litt for mye i det da?” -Hæ?

”Altså, at du føler at alt gjelder deg, og tar alt til deg” -At jeg overreagerer?

”At du bare tenker så mye på det at du reagerer på alt.” -Så, at jeg kanskje innbiller meg ting? At jeg er litt for sensitiv?

”Ja, for det er jo ingen som er slemme mot deg, liksom?” -Nei det er ikke det..

”Vi bryr oss jo bare om deg og vil at du skal ha det bra”

Jeg dør. Jeg drukner under byrden av dine gode intensjoner. Din evige uvitenhet og smale forstilling om hvordan jeg skal ha det bra. Dine jævla fuckings gode intensjoner og måten du trivialiserer og fornekter min historie på. Min sannhet. Mitt liv! Slutt med det!

For det er de gode intensjonene som har gjort det vanskelig å puste, vanskelig å være. Du ser ikke det, kanskje fordi du er enig i alle de gode intensjonene som dyttes på meg fra alle kanter, eller fordi du aldri har opplevd dette. Du har aldri kjent på kroppen hvordan det er når majoriteten av samfunnet og menneskene du møter ønsker at du skal være annerledes, for din egen skyld.

Det tok meg en stund før jeg skjønte at jeg hadde opplevd det jeg og, så blind kan man være, for alle har jo bare gode intensjoner. De vil meg jo bare vel.

If only

”Du er egentlig ganske pen” ok.. takk?

”Du vet, visst du bare hadde gått ned 20 kilo kunne du velge og vrake av mannfolka her inne”

….ok?

”Det er ikke så vanskelig, bare bestem deg liksom. Gå en tur hver dag og kutt ned på sjokoladen!”

Samtalen fant sted for et par år siden ca 01:30 en lørdags kveld, på en klubb i Stavanger.

Det var vanskelig der og da å ta tak i meg selv og ikke bare jatte med, ikke bare være enig. Å bryte mønsteret som frem til nylig har fortalt meg at jeg skylder verden en unnskyldning og ikke minst en forklaring.

Jeg var ikke enig, han kjente jo ikke meg, han visste ikke hva slags destruktive reaksjoner en slik uttalelse kunne utløse i meg. Nei da, han var jo enig i det, men jeg måtte forstå at det var jo ikke slik ment. Han hadde jo bare gode intensjoner!

Han ble for øvrig litt overrasket når jeg fortalte at jeg ikke spiste sjokolade hver dag.

”Å? Men hva spiser du da?”

*Panneklask*

Og fylla har for øvrig ikke skylda. Du er bare dum.

Han hadde ikke sagt det om han var edru, men han hadde fortsatt tenkt det, og det holder i massevis.

Gode intensjoner + negative holdninger =

Jeg vet nemlig hva du tenker, for jeg har tenkt det selv. Om meg selv, og om andre. Jeg er, slik som deg, et produkt av våre holdninger, vårt samfunn, våre verdier. Våre skakkjørte altoppslukende verdier.

I tillegg til dette hører jeg alt som blir sagt, og jeg ser hvor du ser og hvordan øynene hviler et millisekund lenger enn de burde på de stedene på kroppen min som gjør deg ukomfortabel.
Jeg hører hvordan du formulerer deg, og ordene du velger bort har en like stor påvirkning som ordene du sier høyt. Du har bare gode intensjoner når du unngår visse temaer for min skyld.
Du er nok ikke klar over det, men kroppen din kommuniserer ofte veldig tydelig hva du syns om kroppen min. Blikket ditt, og den litt brydde holdningen når jeg selv sier jeg er tjukk.
”Du er jo ikke sånn tjukk, du er jo ganske fin”
Jeg er dritfin, og jeg er tjukk. Jeg kan være begge deler. Watch me!

Klart det hadde væt litt lettere om jeg hadde vært litt lettere, men det hadde vært enda lettere om jeg ikke hadde måtte blitt lettere for å få det lettere… skjønner?

Get with the program, det er ingenting galt med meg, jeg er 100% perfekt.

 

img_1974_zpscjmetqek

 

But how?

I mitt liv opplever jeg at kostholdsråd og treningsoppfordringer fra andre kommer ganske ofte. Gjerne fra totalt fremmede. De føler også ofte at de kan betro seg til meg om usikkerheter og at vi har et felleskap fordi jeg må jo også føle det samme. Og ikke minst, hvordan kan jeg ha så god selvtillit når jeg er så tjukk som jeg er? Du mener det godt, men smak litt på den setningen. Det er ikke greit.

Så nei, du får ikke lov til å fortelle meg at jeg er litt for sensitiv og tolker alt i verste mening. At mine opplevelser ikke er reelle eller trivialisere dem ved å si at dette er noe som skjer med alle. Fuck off!
Syns du jeg er sutrete? At jeg fokuserer på det negative? Eat shit!

Jeg sutrer ikke, jeg konstaterer fakta. Det er en ubehagelig sannhet og hvis du ikke kan håndtere det eller unne meg min versjon kan du faktisk gå å være et annet sted. I don`t want you, I don`t need you!

Sorry, not sorry!

Safe space

Kroppspositive Norge, er dere der?

Jeg leter etter en kroppspositiv trygg plass på internett. Nærmere bestemt facebook.
Jeg har trygge gode områder rundt meg både på Instagram og Tumblr. Her får jeg bestemme selv hva innhold jeg vil se, hvem jeg vil følge. Hva som motiverer, inspirerer og utfordrer meg og lar meg og mine perspektiver utvikle seg i mitt eget tempo.

I kontrast kan resten av verden/internett gjøre meg litt motløs innimellom.

Jeg leter etter et fellesskap her i Norge, et sted hvor jenter som er tjukke sånn som meg, kan dele litt tips og erfaringer. Få utløp for frustrasjon, løfte hverandre opp, inspirere hverandre.

Where are you guys?

Jeg fant en gruppe som jeg trodde var it. Det er en gruppe for større/tjukkere/curvy/formfulle/fluffy/whatever/velgdinforetrukknebeskrivelse jenter.

 

Was not it.

 

De ikke-kroppspositive temaene

Hvorfor må alle steder som utgir seg som kroppspositive steder yre av tips til ”sunne snacks” og slankehistorier???
Endeløse fuckings før og etter bilder! Jeg er så lei!

JEG ORKER IKKE MER!

Jeg trenger ikke flere tips til sunne snacks, det er det nok av fra før! Det finnes i alle blad, det er tilgjengelig i utallige apper, og det finnes såå mange blogger dedikert til akkurat det. Den evige formaningen om at jeg kunne ”unne” meg to vaffler i dag fordi de var laget på havregryn og gulrot. ÆSJ!!
Et eple med kanel kan bli en kalorifattig eplekakeopplevelse om du bare legger fantasien og godviljen til. Det er bullshit og det er ikke nødvendig.

Til deg som har gått ned i vekt eller holder på. Go you!!! Skryt masse av deg selv, du har fortjent det. That shit is hard!
Men frem til holdningene i verden rundt vekt, økning og nedgang endrer seg drastisk kan jeg ikke klare å stå i all skryten du får.
For verden er så overveldende bestemt på å fortelle meg at jeg er feil sånn som jeg er, og jeg ble så alt for tidlig lært å måle meg selv opp mot andre. Det er ikke din feil, men jeg orker ikke.
Jeg håper du vet at du var like fantastisk før du gikk ned i vekt som du er nå. Det er det ikke sikkert du gjør. Det er hovedsakelig der problemet ligger.

De ovenfornevnte tingene gjør det utrolig vanskelig å høre alt hatet jenter har mot seg selv og kroppene sin. Det er dette jeg tenker at jeg må tåle av og til, for vi har alle usikkerheter, men det er så vondt.

Det er så vondt å høre om den evige jakten på klær som dekker ”skavanker” som rumpe og lår. Alt som må skjules, dekkes over, gjemmes vekk. Rumper lår, armer, pupper, mage, rygg. Alt.
Jeg ser en av administratorene for denne gruppen legger ut bilde av et nytt plagg som hun for øvrig er kjempefornøyd med fordi det skjuler. Så fortsetter hun innlegget med å konsekvent rakke ned på sine ”litt for små pupper” og ”kraftige legger”.
Du legger lista for hva innhold som skal frontes. Er det virkelig slik du vil ha det?

 

Den farlige trenden

Dette handler ikke om å snakke åpent om usikkerheter. Det er en trend. At jenter systematisk rakker ned på seg selv er farlig. At jenter systematisk rakker ned på seg selv og kroppene sine foran andre jenter, er skadelig!

Jeg orker ikke mer..

Jeg kjenner på at nå mens jeg har skrevet dette innlegget har jeg gått fra å være litt irritert til å bli ganske trist.
Det er ganske trist.

Disse tingene er ikke forenelige med en kroppspositiv holdning. Det er ikke de åpenbare tingene, det er ikke mobbingen utenifra. Det er måten selvhat sniker seg inn i vår dagligtale forkledd som ”usikkerheter” og livsstilstips.

Jeg orker ikke.

Min trygge sone

Det er ikke likt for alle, hva vi vokser på og hva vi trenger i livene våre akkurat nå, eller i morgen. Men ingen trenger den type negativitet som jeg finner i disse gruppene.

Jeg vil se jenter som viser frem kroppen sin på en positiv måte. Dette er noe som i dag er nesten eksklusivt er forbehold tynne jenter…. Veldig tynne jenter.

Jeg vil se jenter som våger å bryte med ”skjønnhetsidealet” og tro på seg selv. Fuck janteloven. Fuck selfiesperren. Fuck de sosiale normene som holder oss igjen.

Jeg vil se jenter som utfordrer. Utfordrer mitt og samfunnets syn på hva som er vakkert. Hva som er feminint. Hva som er sexy.

Jenter som kan komme sammen og utrykke frustrasjon over at det er jævla vanskelig for ei tjukk jente å finne et bra par bukser, utvalget er kriminelt dårlig, det er ikke vår feil.

Jenter som bare vil bli litt inspirert. Ta det i ditt eget tempo. Det er helt ok, jeg liker deg uannsett.

Jenter som bare vet innerst inne, at alt denne negativiteten ikke er veien og gå.

Jeg vil se jenter som løfter hverandre opp og tørr å dele historier og opplevelser, det er slik vi vokser. Anerkjenne hverandres erfaringer, spesielt de negative. Det er ikke syting, det er realiteten.

Jenter som gir faen.

Jenter som vil starte en revolusjon!

Altså… hollar if you hear me!..

Representasjon del II

Skeiv representasjon: This time its personal!

Jeg ønsker med dette innlegget å spre litt kunnskap. Kunnskap om hvor skadelig og ødeleggende skeiv representasjon kan være.
Jeg ønsker å belyse litt av hvordan samfunnet vårt fungerer i dag med fokus på skeiv representasjon.
Jeg har tenkt å illustrere dette ved å bruke meg selv som eksempel. Jeg er den eneste sikre kilden jeg har. Og mine opplevelser er viktige og relevante.

Jeg bør også legge til at per i dag sliter ikke jeg nevneverdig med dårlig selvbilde. Jeg har jobbet hardt og lenge for det. Men jeg kan fortsatt kjenne det, rett bak der, jeg vet hva det er.

#Fatgirlproblems

#selfvalidation

Representasjon
Jeg har skrevet om representasjon før. Med representasjon mener jeg det og de vi ser rundt oss, i media, i omgivelsene våre, internett, tv og reklame. I dette innlegget sikter jeg helst til kroppstype.

Når det reklameres for skjønnhetsprodukter, hvem er da representert?
Hvem representerer heltene i filmene du ser?
Serien du pløyer deg igjennom akkurat nå, hvem har hovedrollen?
Hvem dominerer listepop-toppen?

Skeiv representasjon
Det er en overveldende majoritet av hvite tynne kvinner, og hvite muskuløse menn som per i dag opptar alle eksponeringsoverflater og bidrar til å trykke på oss ideer om skjønnhet og verdi. Dette er skeiv representasjon. Det mangler mangfold. Det mangler mennesker som løftes opp og frem og eksponeres på tvers av hudfarge og etnisitet, stil, kjønn, kropp, alder, uttrykk. Listen er lang. Dette påvirker oss alle.

 

Og meg da?
Når jeg ser på klær på nettet, ser jeg ingen modeller som ligner på meg. Det er aldri noen helter eller hovedroller i filmer som ligner på meg. Hun som Brad Pitt forelsker seg i, ligner ikke på meg. Som regel ikke bestevenninna hennes heller.

Når jeg en sjelden gang blar meg gjennom et moteblad ser jeg nesten aldri noen som ligner på meg. Når jeg går forbi reklameplakater, utstillingsdukkene i butikkene, klesbutikker, skobutikker, optikeren, frisøren, hudsalonger. Alle disse har en eller annen reklameplakat hvor jeg ikke kan kjenne meg igjen. De ligner ikke på meg.
Greit nok.
De fleste har det sånn, what makes me so special?

Det er den andre siden av saken, det er det som får konseptet skeiv representasjon til å tippe over. Det handler om de gangene jeg faktisk ser meg selv, min kroppstype, representert.

Jeg er tjukk. Det er liksom kroppstypen min. Jeg vet det. Helt totalt innafor. Ikke et problem.

Men.

Hvor er hun tjukke jenta som jeg kan kjenne meg igjen i på TV? Hun finnes nesten ikke og har aldri hovedrollen. Det er aldri noen som blir forelska i ei tjukk jente i tv serier. Tjukke jenter og gutter er som regel litt tragikomiske sidekicks. De tjukke gutta blir friendzona rimelig kjapt. Når jeg ser tjukke folk på tv, folk som ligner mer på meg, er det ofte de som dør først. Disposable. Ikke viktige. Ikke verdifulle.

Der jeg derimot finner en haug av tjukke folk er programmer som handler om forandring, vekttap og makeovers. Her ser jeg masse folk som ligner på meg, og alle hater seg selv….!

Ingen av dem syns de er bra sånn som de er, ikke litt en gang. De gråter på TV, og alle skal de forandre seg til det bedre. Vi heier på dem.
Det er mange programmer, amerikanske, britiske, norske. Mange forskjellige mennesker, som er tjukke, og alle skal de hate seg selv til å bli bedre. Og vi heier på dem.

Representasjon har betydning
Det er en vanvittig skeiv representasjon av tjukke mennesker i media i dag. Vi er ikke bare utelatt av all markedsføring som har med selvtillit, skjønnhet og en generell positiv vinkling å gjøre. Men representasjonen vi får er hovedsakelig negativ. Vi blir gjort til latter og fortalt at vi ikke er gode nok som vi er. Hele tiden.

Sånn er det.

Det er viktig for meg å skrive dette ned, fordi det var i sekundet jeg ble klar over at det var slik det hang sammen, den dårlige selvfølelsen, følelsen av å ikke være god nok. Når jeg begynte å se hvor dette kom fra, det var da jeg kunne begynne å slutte å bry meg. For denne skeive representasjonen av tjukke folk i media gjenspeiler ikke virkeligheten. Det er ikke sant, det er ikke slik det er.

Jeg vet det nå.

Det hadde uansett vært fint å få slippe.

 

PS: Jeg har det sykt bra! Jeg er sykt bra! B-)

 

ITS LOWKEY CROPTOP SEASON

Jeg har altså gått til innkjøp av en genser som ikke bare er en tjukk god og myk genser med høy hals men på et blunk kan den omgjøres til: magetoppgenser!

Who knew??

Skal bare strekke meg etter den tingen på øverste hylle: Lowkey croptop!

Tørke støv oppå skapet? Lowkey croptop!

Skifte lyspære i taklampa? Lowkeycroptop!

Skal bare gjespe litt å strekke meg sånn som man gjør: Lowkey croptop!

Highfive? … vanlig genser.

A really high highfive? LOWKEY CROPTOP!

Trenger asap en fotograf og en statist som kan ta bilde av ALLE disse scenarioene, men i mellomtiden: SELFIES! ❤

Representasjon

Representasjon er viktig.

Representasjon er avgjørende!

Jeg har visst lenge at dette gjelder for meg, og det ble så utrolig konkret når jeg kom over twitter posten fra Gabby Sidibe.

Gabourey Sidibe er en rå skuespiller, hun har hovedrollen i filmen Precious, jeg har sett henne i American Horror Story, og hun har skapt masse snakkis med en HOT scene i serien Empire.

Hun har den siste tiden medvirket i en kampanje lansert av den amerikanske plussize kleskjeden Lane Bryant, og la ut denne twitter meldingen:

Kan vi bare ta innover oss hvor jævla aktuelt dette er?!?!?

Hvor viktig dette er!

Hvor sinnsykt babe Gabby Sidibe er!

Og så utrolig bra at dette blir satt på dagsorden!

…..Bruk gjerne et minutt…Let it sink in…

….. I.M.P.O.R.T.A.N.T   S.H.I.T……

Jeg bruker ordet ”representasjon” og med det mener jeg at det er viktig at mangfold blir representert. Representert i filmer, reklamer og sosiale medier, mote, blant annet.

Mangfold vil si forskjellige kropper, høyde, størrelse, farge, etnisitet, former, fasonger. Det inkluderer også forskjellige utrykk, gjennom stil, klær, væremåte osv.

ALLE!

Sånn er det ikke i dag. Fåtallet av oss føler at vi kan kjenne oss igjen i det vi ser rundt oss av reklameplakater og lignende. Jeg gjør ikke det, og det skal jeg skrive mer om!

Men, folkens, however awesome: Husk at dette er reklame.

Reklame er aktuelt, reklame har makt, reklame bidrar til å forme verden rundt oss, reklame gjenspeiler trender i samfunnet.

Men, HUSK, det er reklame! Og reklamens første prioritet vil alltid være å selge.

That being said, så gjør Lane Bryant en sykt bra jobb for kroppspositivitet med denne kampanjen. Og jeg digger ca alle reklame videoene de har. Kampanjen heter This Body og i tillegg til Gabby Sidibe er blant annet Danielle Brookes og Ashley Graham med.

And they are fierce!!