#Moteforalle

Greia er den, H&M sier de faser ut + size avdelingene sine til fordel for andre «spennende» kolleksjoner. Lindex skulle integrere sin + size avdeling inn i vanlig avdeling, noe som i teorien er veldig fint, men i praksis sitter jeg med en overveldende følelse av at utvalget har sunket, for meg. Jeg er ikke i Kappahls målgruppe. Egne + size butikker er dyre.
Kjøp av klær over nett blir også fort dyrt, mange av dem er ikke Norske og dermed blir tollen du må betale i tillegg ganske heftig.

Jeg er tydeligvis ikke den eneste som reagerer, ikke den eneste som syns dette er kjipt, og da vi samlet oss for å demonstrere 26 Mai ble jeg klar over hvor mange dette faktisk gjaldt.

Vi gikk under parolen #Moteforalle, ledet av Nastaran og Carina/Fet, men fattet, som gjorde en suveren jobb i front med ropert og engasjement!

Appeller ble holdt, blant annet på vegne av de høy, en problemstilling jeg ikke var klar over på forhånd. Vi snakker strømpebukser som stopper midt på låra og bukser som aldri rekker ned til anklene.
Vi er så mange som faller utenfor «normen», hva er det som skjer?
Hvor mye kan butikker som H&M egentlig tjene på å fase oss ut? Hvorfor er det slik??

Frustrasjonene er til å ta og føle på, men i bunn hos meg ligger en ganske reel frykt. Jeg er dritredd for å plutselig våkne og være tilbake på videregående, i hettegensere og bukser som ikke egentlig sitter på noen som helst måte. Å en gang i året snuble over noe som var fint, noe som var meg. Bruke det ene plagget som besatt, slite det ut på rekord tid, og igjen ikke ha noe.
Følelsen av å konstant være utilpass, uadekvat og utenfor.

Du kan kalle det et i-lands problem, men det er et problem. Det er et problem som har rot i verdisynet vårt, hvor en trivielt det høres ut på overflaten. Verdisynet som tillater at enkeltindivider blir uglesett og selv må bære skammen av å ikke passe inn, fordi vi ikke selger.
Høye, lave, tykke, tynne.

Jeg kjenner på frykten for å bli kastet 15 år tilbake i tid, fordi jeg og kroppen min ikke er ønsket som en del av samfunnet i 2018. Fordi H&M ønsker å fase meg ut, fordi det ikke finnes adekvate klestilbud for mennesker som eksisterer med kroppene sine på ytterkanten av «normen».
Hva skal vi gjøre da? Vi finnes jo!

Men på lørdag 26 Mai fikk jeg også kjenne på hvor utrolig heldig jeg er.
Jeg møtte ikke opp alene i et demonstrasjonstog (som jeg var dritnervøs for å delta i!) jeg møtte omringet av mine beste venner.

Mine venner kan ikke sies å ha de samme utfordringene som meg når det kommer til utvalgt av klær. Allikevel, de stiller opp, går i tog, roper høyt, flekker av seg klær og tar på svart søppelsekk(som jeg ikke turte!), i ren solidaritet for meg! Hvem er så heldig? Hvem har sånne venner?

Og det er en nydelig tanke, at om det faktisk blir slik at klær for + size litt etter litt forsvinner, og jeg ender opp med å måtte gå i striesekker og søppelposer, da kan jeg trøste meg med at mine venner, de går med meg ❤

Reklamer

Englevinger til folket!

”Today I am walking this damn runway in my underwear, because why the fuck not?”

Buzzfeed har gjort det igjen, I love it!

 

”I’m really excited to show that we should all be given the chance to feel as beautiful as we actually are.”

”I think its one thing for me to work on loving myself by myself, but its another thing entirely to then go and put what you’ve worked on out on display.”

deywq

 

Undertøy og englevinger havner definitivt på ønskelisten til jul!

wing

Representasjon del II

Skeiv representasjon: This time its personal!

Jeg ønsker med dette innlegget å spre litt kunnskap. Kunnskap om hvor skadelig og ødeleggende skeiv representasjon kan være.
Jeg ønsker å belyse litt av hvordan samfunnet vårt fungerer i dag med fokus på skeiv representasjon.
Jeg har tenkt å illustrere dette ved å bruke meg selv som eksempel. Jeg er den eneste sikre kilden jeg har. Og mine opplevelser er viktige og relevante.

Jeg bør også legge til at per i dag sliter ikke jeg nevneverdig med dårlig selvbilde. Jeg har jobbet hardt og lenge for det. Men jeg kan fortsatt kjenne det, rett bak der, jeg vet hva det er.

#Fatgirlproblems

#selfvalidation

Representasjon
Jeg har skrevet om representasjon før. Med representasjon mener jeg det og de vi ser rundt oss, i media, i omgivelsene våre, internett, tv og reklame. I dette innlegget sikter jeg helst til kroppstype.

Når det reklameres for skjønnhetsprodukter, hvem er da representert?
Hvem representerer heltene i filmene du ser?
Serien du pløyer deg igjennom akkurat nå, hvem har hovedrollen?
Hvem dominerer listepop-toppen?

Skeiv representasjon
Det er en overveldende majoritet av hvite tynne kvinner, og hvite muskuløse menn som per i dag opptar alle eksponeringsoverflater og bidrar til å trykke på oss ideer om skjønnhet og verdi. Dette er skeiv representasjon. Det mangler mangfold. Det mangler mennesker som løftes opp og frem og eksponeres på tvers av hudfarge og etnisitet, stil, kjønn, kropp, alder, uttrykk. Listen er lang. Dette påvirker oss alle.

 

Og meg da?
Når jeg ser på klær på nettet, ser jeg ingen modeller som ligner på meg. Det er aldri noen helter eller hovedroller i filmer som ligner på meg. Hun som Brad Pitt forelsker seg i, ligner ikke på meg. Som regel ikke bestevenninna hennes heller.

Når jeg en sjelden gang blar meg gjennom et moteblad ser jeg nesten aldri noen som ligner på meg. Når jeg går forbi reklameplakater, utstillingsdukkene i butikkene, klesbutikker, skobutikker, optikeren, frisøren, hudsalonger. Alle disse har en eller annen reklameplakat hvor jeg ikke kan kjenne meg igjen. De ligner ikke på meg.
Greit nok.
De fleste har det sånn, what makes me so special?

Det er den andre siden av saken, det er det som får konseptet skeiv representasjon til å tippe over. Det handler om de gangene jeg faktisk ser meg selv, min kroppstype, representert.

Jeg er tjukk. Det er liksom kroppstypen min. Jeg vet det. Helt totalt innafor. Ikke et problem.

Men.

Hvor er hun tjukke jenta som jeg kan kjenne meg igjen i på TV? Hun finnes nesten ikke og har aldri hovedrollen. Det er aldri noen som blir forelska i ei tjukk jente i tv serier. Tjukke jenter og gutter er som regel litt tragikomiske sidekicks. De tjukke gutta blir friendzona rimelig kjapt. Når jeg ser tjukke folk på tv, folk som ligner mer på meg, er det ofte de som dør først. Disposable. Ikke viktige. Ikke verdifulle.

Der jeg derimot finner en haug av tjukke folk er programmer som handler om forandring, vekttap og makeovers. Her ser jeg masse folk som ligner på meg, og alle hater seg selv….!

Ingen av dem syns de er bra sånn som de er, ikke litt en gang. De gråter på TV, og alle skal de forandre seg til det bedre. Vi heier på dem.
Det er mange programmer, amerikanske, britiske, norske. Mange forskjellige mennesker, som er tjukke, og alle skal de hate seg selv til å bli bedre. Og vi heier på dem.

Representasjon har betydning
Det er en vanvittig skeiv representasjon av tjukke mennesker i media i dag. Vi er ikke bare utelatt av all markedsføring som har med selvtillit, skjønnhet og en generell positiv vinkling å gjøre. Men representasjonen vi får er hovedsakelig negativ. Vi blir gjort til latter og fortalt at vi ikke er gode nok som vi er. Hele tiden.

Sånn er det.

Det er viktig for meg å skrive dette ned, fordi det var i sekundet jeg ble klar over at det var slik det hang sammen, den dårlige selvfølelsen, følelsen av å ikke være god nok. Når jeg begynte å se hvor dette kom fra, det var da jeg kunne begynne å slutte å bry meg. For denne skeive representasjonen av tjukke folk i media gjenspeiler ikke virkeligheten. Det er ikke sant, det er ikke slik det er.

Jeg vet det nå.

Det hadde uansett vært fint å få slippe.

 

PS: Jeg har det sykt bra! Jeg er sykt bra! B-)

 

#Ladylike

Fokuset er holdninger rundt det å være feminin, hva er det å være feminin? Hva er det ikke? Hvem bestemmer?
Verden er i ferd med å ta et oppgjør med gamle stereotyper, and I am all here for it!

Holdninger og mangfold!

Her representert ved H&M nyeste kampanje video.

Du har GARANTERT sett den før!

 

Jeg skal ikke gå inn i noe analyse av denne videoen. Jeg har både lest og diskutert rundt dette, og her er det mange nyanser og synspunkter. Jeg er både positiv og kritisk, men sparer det til en annen gang.

Det jeg synes det er viktig å poengtere her er nemlig at:

H&M = En diger kleskjede med masse makt og påvirkningskraft!

Kampanjevideo = Tegn på at holdninger forandrer seg.

Videoen ønsker som all reklame å appellere til kjøperne, da er det tydelig at fokuset i kjøpermassen har endret seg.

Jeg vet ikke helt hvor H&M får infoen sin fra, om de driver med meningsmålinger i det skjulte, jeg tviler litt. Min stemme går til sosiale medier.

Sosiale medier og menneskene bak sosiale medier! Alle som er pådrivere for holdningsendringer og større mangfold i moteindustrien. Alle bloggene, youtuberene, instagrammerene osv

It matters! Summen av mange små ting blir stor!

Det er viktig å anerkjenne de tingene som er tydelige tegn på forandring, og positiv forandring ikke minst. This is something!

 

Slenger med en artikkel fra http://globalhobo.com.au/2016/09/29/dont-fall-for-the-new-hm-campaign/ som er meeeget kritisk til H&M og denne kampanjen fra et feministisk perspektiv.

I tilfelle noen trodde jeg prøvde å være positiv 😉

Representasjon

Representasjon er viktig.

Representasjon er avgjørende!

Jeg har visst lenge at dette gjelder for meg, og det ble så utrolig konkret når jeg kom over twitter posten fra Gabby Sidibe.

Gabourey Sidibe er en rå skuespiller, hun har hovedrollen i filmen Precious, jeg har sett henne i American Horror Story, og hun har skapt masse snakkis med en HOT scene i serien Empire.

Hun har den siste tiden medvirket i en kampanje lansert av den amerikanske plussize kleskjeden Lane Bryant, og la ut denne twitter meldingen:

Kan vi bare ta innover oss hvor jævla aktuelt dette er?!?!?

Hvor viktig dette er!

Hvor sinnsykt babe Gabby Sidibe er!

Og så utrolig bra at dette blir satt på dagsorden!

…..Bruk gjerne et minutt…Let it sink in…

….. I.M.P.O.R.T.A.N.T   S.H.I.T……

Jeg bruker ordet ”representasjon” og med det mener jeg at det er viktig at mangfold blir representert. Representert i filmer, reklamer og sosiale medier, mote, blant annet.

Mangfold vil si forskjellige kropper, høyde, størrelse, farge, etnisitet, former, fasonger. Det inkluderer også forskjellige utrykk, gjennom stil, klær, væremåte osv.

ALLE!

Sånn er det ikke i dag. Fåtallet av oss føler at vi kan kjenne oss igjen i det vi ser rundt oss av reklameplakater og lignende. Jeg gjør ikke det, og det skal jeg skrive mer om!

Men, folkens, however awesome: Husk at dette er reklame.

Reklame er aktuelt, reklame har makt, reklame bidrar til å forme verden rundt oss, reklame gjenspeiler trender i samfunnet.

Men, HUSK, det er reklame! Og reklamens første prioritet vil alltid være å selge.

That being said, så gjør Lane Bryant en sykt bra jobb for kroppspositivitet med denne kampanjen. Og jeg digger ca alle reklame videoene de har. Kampanjen heter This Body og i tillegg til Gabby Sidibe er blant annet Danielle Brookes og Ashley Graham med.

And they are fierce!!