Kjole #2

Jeg kjører på med kjole #2

Det jeg elsker med denne kjolen er at den er nydelig i all sin enkelhet, og kan dermed styles opp og ned etter anledning. Den kan funke til mer en bare bryllup, så nå må jeg finne meg en litt fancy sommerfest i sommer.

IMG_5201

Den er kjøpt på Asos.com og er av merket «Praslin» i størrelse 24(UK) og den er litt stor. Kunne nok kanskje hatt en størrelse mindre, men det hadde nok vært stor uansett.
Det som hovedsakelig må fikses på er båndet som går rundt magen/midjen/under puppene. Der går en elastisk strikk og den er alt for slakk, på bildene har jeg rett og slett stappa den delen inn under BH’en for å få den til å sitte. Ellers ville kjolens tyngde dratt den nedover på magen og det så rett og slett ikke så bra ut…
Min skredderveninne har forsikret meg om at det ikke er en stor jobb å sette inn et nytt bånd rundt og gjøre det litt strammere.

Den var som sagt på salg og kostet noe så idiotisk lite som 200kr, så jeg visste når jeg kjøpte den at jeg nok ikke kom til å digge de stroppene. Det er dog en individuell sak, jeg syns de minner litt for mye om Bh stropper, så om det ikke koster en formue kan det være jeg kommer til å prøve skifte dem ut. Det som er flott med dem slik de er, er at de kan reguleres.

IMG_5220

IMG_5214

Den er virkelig behagelig på. Blåfargen er nydelig. I love it. Og jeg kommer definitivt til å bruke den hver anledning jeg får!

IMG_5206

IMG_5217

Slenger igjen med bilde av kjolen på modellen.

IMG_4986

Hva syns du?

Spread the word

Fikk en melding fra ei som lurte på hvor jeg hadde kjøpt kjolen jeg hadde på meg. Hun hadde aldri hørt om asos.com, at de har en egen plus and curve linje, som for øvrig er fantastisk. Hun hadde ikke hørt om Torrid.com, Lovesick.com eller Lanebryant.com.

En annen sa hun va møkk lei lindex og HM. Jepp. Me too. Hadde ikke hørt om de ovenfornevnte hun heller. Eller noen andre, for det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere.

I en helt annen telefonsamtale spør hun i andre enden, ”men hvorfor har de ikke hørt om det? Vi lever i 2017, alt finnes jo på internett, de må jo bare ut å leite!”
Ja!
Nei…
Jeg vet veldig godt at det ikke alltid går, å lete etter noe som du ikke vet at eksisterer. Som du ikke vet at du kan lete etter. Jeg visste ikke at jeg kunne lete jeg heller, og jeg er over å føle meg dum for at jeg ikke visste, for at jeg gikk rundt å følte meg fanga av dårlig utvalgt og stigmatisering når jeg ikke visste at jeg kunne lete. At det var noe å lete etter.
Hun i andre enden er enig, for vi har jo begge vært der, at vi ikke visste. Men hvorfor visste vi ikke?

Jeg innser at mulighetene mine til å ønske og å kreve aldri har eksistert på lik linje som alle andre sine, de gjør det ennå ikke, det er et evighetsprosjekt.
Når man er en større størrelse og ikke finner klær, når man er tjukk og ikke passer inn, når man er kroppsliggjøringen av usunn og uønsket, det er ikke da du lærer å lete utenfor boksen.
Ingen har noensinne fortalt meg at ”Jo Marte, du fortjener bedre!” det fant jeg ut helt av meg selv, og mye av det kom når jeg så at det fantes bedre.
At andre jenter som meg ikke levde som en evig unnskyldning for at de tok opp litt mer plass på bussen.

Jeg har aldri ant hvilke ressurser som har eksistert i verden og på internett, kunnskap, felleskap, jeg har aldri turt å spørre. Jeg har aldri turt å spørre om andre opplever de samme tingene som jeg har gjort.
Og det er ingen som reklamerer for dette i Norge, det er death by association.
Liker å tro at vi som blogger kanskje er viktige i den sammenhengen eller noe… jeg syns det.
Jeg håper ingen føler at de dør gjennom assosiasjon, selv om jeg vet at mye av det jeg tar opp og skriver om er vanskelige temaer som det kan være ukult å ha en egen mening om.

Det finnes mange mange flere forhandlere som selger +size, og det kommer stadig flere, problemet er at de ikke er i Norge. De reklameres ikke for i Norge, eksponeres ikke i Norge. Og Norge må vi betale toll når vi bestiller varer som ikke er fra Norge… uggghhh!

Men det er greit det Norge, jeg skal betale litt toll, for jeg er verdt det, det vet jeg nå. Spread the word!

The plussize life

Livet er sånn, at om vi går på BikBok, ser jeg på accessoirer. Thats cool.
Jeg liker å kikke på klær, se om jeg finner noe fint, som oftest ikke så mye. Liker når det står på merkelappene at akkurat dette plagget går fra størrelsen XS-L, så slipper jeg å lete mer akkurat der. Tommel opp!
Bukser kan jeg kjøpe på Lindex eller H&M, der har de størrelsen min, i plussize avdelingen.

Jepp.. Den bortgjemte, litt skambelagte plussize avdelingen. Med formløse gensere, vide topper, teltlignende kreasjoner, og bukser som passer meg. Med andre ord, my main hangout..

Det du må forstå er at dette absolutt er en form for diskriminering. Det er ikke min feil at det er slik, det er ikke selvpåført. Jeg må ikke skjerpe meg og være glad til, du må dra hodet ditt ut av din egen anus og høre etter. Det handler om et grunnleggende skeivt verdisyn som har mye av sin forankring i feilaktige antakelser rundt blant annet helse. Disse feilaktige antakelsene bidrar til å rettferdiggjøre skadelige kroppsholdninger i samfunnet vårt. De bidrar til at du tror at dette er min egen feil. Dette tillater blant annet kleskjeder å slippe unna med sine bidrag til vår marginalisering. For hva er vell en mer konkret illustrasjon på marginalisering av plussize kropper en akkurat plussize avdelingen på H&M..

Location, location, location.
Når jeg flyttet til Oslo var noe av det første jeg gjorde å orientere meg om hvor H&M var, og i hvilke av sine butikker de har plussize avdelinger. A girls gotta know where to shop!

Jeg har, som de fleste andre, for lenge siden akseptert at det er slik det er, ikke alle H&M butikker har plussizes og hos de som har det finner du dem bakerst som regel vegg i vegg med mamma avdelingen. Ok. Jeg vet dette, jeg er innforstått med dette, det har vært sånn hele livet, det er sånn det er. Allikevel..

Jeg var først på Oslo City, no luck! Jeg gikk til i Karl Johansgt, saumfarte etasjene på leit etter en bortgjemt avdeling jeg ikke visste om de hadde engang.
Jeg fant. Og så ble jeg lei meg..

Der henger klærne, størrelsene, som liksom er mer for meg, plussize.

De henger der, bak to jævla digre bæresøyler.

Det var sikkert ikke dødsgøy for H&M den dagen de overtok lokalene og skjønte at disse bæresøyler måtte de bare finne en måte å leve med, men de kunne plassert hva som helst der! Sko! Treningstøy! Basic klær som de selger masse av uansett! Men de valgte plussize. For dem, var nok dette det naturlige valget.
Dette er en refleksjon av hva som tenkes rundt plussize innad i kleskjedene. Det illustreres så tydelig at det gjør vondt! Det er der jeg hører hjemme, bakerst, bak de to store søylene. Litt lengre borte fra de ”vanlige” klærne. På den plassen i butikken som ikke var god nok for sko.

Takk.

Er det rart at det finnes fettfobi?
Er det rart jenter er så livredde for å legge på seg? For å bli som meg, som liksom er dømt til å finne klærne mine der. In the goddamned shamezone! Det må jo være skrekken.

Diskriminering; å behandle noen mindre gunstig enn andre.


What does a girl have to do??
For å få seg et føkkings bra par med bukser liksom?? Truser? En topp som ikke ser ut som et jævla telt?

NEI! Alle som handler i plussize avdelingen er ikke over 50år, selv om dette tydeligvis er målgruppen.
Nei! Alle som kjøper plussize klær elsker ikke utelukkende sort og mørkeblå. GTFO!
Og nei alle er ikke så redde for kroppene sine at de trenger å kle på seg en jævla lavvo! It aint flattering!

I all rettferdighet, så kommer det seg. Det har vært en tydelig forandring de siste årene, men jeg slutter ikke å kreve mer av den grunn. Det er ikke godt nok. For det som legger grunnlaget for plussize motebildet er fremdeles en tankegang som jeg ikke ønsker å forholde meg til at noen gang har eksistert.

“You don’t know the plussize woman. You have way too much color, and your clothes are way too fitted. What you need to do is make clothes that are dark, that are really baggy, that a woman is going to wear to the grocery store, and to get her kids from school. And your pricepoint is too high, because plussize women don’t feel good about themselves, they are always trying to loose weight. So they are not going to spend money on their clothes.”

Videoen “DOES IT COST MORE TO MAKE PLUS SIZE CLOTHING?”(linker til i slutten) er laget av plussize blogger/vlogger Corissa aka Fat Girl Flow. Hun tar oss med ”bak fasaden” hos Society plus, et nystartet klesmerke med tilhørende blogg, veldig kult!
I videoen har hun blant annet et intervju med Michelle Crawford og blogger Jessica Kane som er grunnleggere av Society plus. Det er fra dette intervjuet at jeg har hentet teksten jeg siterte til ovenfor.

I intervjuet forteller de åpent fra et møte de har hatt med en stor Amerikansk butikkjede angående deres plussize klær. Under dette møte fikk de høre at de hadde tatt feil, at de ikke kjente ”the plussize woman”. Klærne de solgte var for fargerike og for tettsittende, de måtte lage klær i mørke farger, som var vide. Klærne deres var for dyre, plussize damer har ikke god selvfølelse, de prøver hele tiden og gå ned i vekt, de kommer ikke til å bruke penger på klær.

I’m not making this shit up!


Mindre viktig
Er jeg mindre viktig? Har jeg ikke like stor rett til å føle meg bra og komfortabel? Du skjønner vell at noen har bestemt at det er sånn det skal være? Noen som har sagt til seg selv og til deg, at jeg ikke er like verdifull, at mitt utrykk ikke får verken prioriteres eller annonseres, det skal derimot gjemmes bort, og gis så lite anerkjennelse som mulig.
Dette er ikke bare noe som har skjedd, dette er ikke bare sånn det skal være, fordi det er sånn det er.
Og det er ikke slik at jeg skal godta dette, og være glad til for at H&M gidder å ha plussizes i det hele tatt.
At jeg ikke får utrykke min stil gjennom klær på likt grunnlag som alle andre er ikke min feil. Det er diskriminerende. Det er marginaliserende.
At H&M fortsatt kan sjokkere meg med plassering av plussize avdelingene sine, er helt utrolig.

At jeg må leite meg rundt til bakerst i butikken, til et bortgjemt lite hjørne et stykke unna hvor venninnene mine kikker etter klær, er ikke greit, det er ikke akseptabelt, det er for faen bare ikke greit!

Dette får ikke lov til å være en refleksjon på min verdi som menneske.

Marginalisering, det å gjøre mindre viktig, gjøre marginal.


Cause I’m awesome
Jeg drar H&M gjennom dritten, jeg er sur og forbanna og jeg mener hvert et ord, og samtidig er godt og vell 75% av skapplassen min tatt opp av klær jeg har kjøpt nettopp her. How can that be? Fordi, tross alt så er H&M som regel det beste alternativet jeg har. De glimter til innimellom og jeg har fine klær i skapet mitt, men det er på ingen måte godt nok. Det er på ingen måte i nærheten av det jeg fortjener. Men det er det beste Norge har å tilby på butikkfronten akkurat nå. De har makten. Jeg hater det.
Jeg kan kjøpe på nett og jeg gjør det også, da kommer det ofte toll i tillegg og det blir veldig dyrt. Jeg liker å kjøpe klær i butikken, jeg hater at det er som det er.
Jeg skulle ønske at H&M måtte kjempe for å få beholde meg som kunde, istedenfor at de trøkker på meg drit jeg ikke vil ha, et sted jeg ikke vil være. Jeg skulle ønske H&M måtte jobbe for å fortjene meg, og at jeg kunne fått velge i klær, slik som jeg fortjener.
Cause I’m awesome!

Hva ønsker du deg til jul? Jeg ønsker meg en plussize revolusjon!

 

Videoen varer i litt over 7 min, teksten jeg refererer til kommer ca nøyaktig 3 minutter uti videoen.

Ps: Alle definisjoner er hentet fra Store norske leksikon