Hobbybloggeren

«Ja, jeg skriver en blogg skjønner du, litt sånn innimellom»

«Åå hva skriver du om da?»

Hvorfor syns jeg dette spørsmålet er så kleint? Hvorfor syns jeg det er så utrolig kleint å svare på hva jeg egentlig tenker og engasjerer meg i?

Jeg har aldri tenkt på meg selv som et menneske med noe hobby, når folk spør meg hva jeg liker å gjøre på fritiden føler jeg meg som verdens mest uinteressante menneske. «Tjaa.. henge med venner… gå en tur iblandt….. trener litt innimellom… »  Hva gjør jeg egentlig med livet mitt liksom???
Jeg syns at denne bloggen og den tiden jeg ellers bruker på å lese andre blogger og samfunns-synsere, på å videreutvikle perspektivet og meningene min, burde talt som en hobby. Det er jo positivt at jeg er engasjert, jeg bryr meg, jeg har meninger. Det er bare noe med temaet…

Det handler mye om måten jeg blir møtt på, som overhodet ikke er negativ! Men ingen vet helt hvordan de skal ta det, håndtere den informasjonen de får. «Jo, det er jo en slags kroppspositiv blogg hvor jeg skriver mye om hvordan det er å være tjukk fra mitt eget perspektiv.»
«Jaaa, ååå, ok… ok, ja så spennende!»
I det siste har eg også begynt å bruke ordet fett-aksept.. 

Det blir veldig stille.

Jeg er et lett påvirkelig menneske, jeg bryr meg alt for mye, og jeg vil helt ærlig bare at alle skal ha det bra hele tiden. Kall det å være en people pleaser, eller flink pike syndrom.
Det å stå i at mennesker blir litt brydd, eller ikke vet helt hva de skal svare, at stemningen er litt ubehagelig i noen millisekunder, er en jævla utfordring!
Opp med henda de som kan relatere!

Men.. det er jo fint å stadig ha noe å jobbe med da!

«Hei, Marte her! Har blogg. Skriver om kropp og holdninger og om å være tjukk, du vet, hvordan det oppleves liksom… We cool?»

 

All work… etc.

I morgen blir jobbdag nr 11 på rad, ja jeg begynner å bli litt sliten nå. Jeg jobber i boliger, to stykk, en for mennesker med psykisk utviklingshemming og en for mennesker med psykiatri lidelser. Og jeg digger det! Så 11 dager på jobb går i og for seg lekende lett, men er allikevel litt tungt. Det mangler litt på timene jeg får brukt til meg selv, og det merkes.

Jeg er en sosial person som liker alenetid, ironisk!

Jeg har ellers innfunnet meg fint med at jeg ikke er en blogger som blogger hver dag.. eller hver uke en gang. Ingen Sophie Elise her altså 😉
Men sånn er det jo når jeg insisterer på å skrive en jævla bok i hvert innlegg, go me!

På lørdag har jeg fri, da skal jeg ikke gjøre en dritt! I morgen er arbeidsdag nr 11, I got this!



Borte bra, hjemme best ;)

Kom hjem fra Paris og det føltes som om jeg kunne ha sovet 48 timer i strekk! 1 uke på sovesofa gikk ikke like glatt som jeg hadde trodd og håpt, men så var det da verdt det!


For en fantastisk tur vi har hatt! Og så utrolig deilig det var å komme hjem igjen!😄

Det var rett på jobb igjen på tirsdag, rommet ser fortsatt bomba ut. Jeg lever for øyeblikket i utpakkingshelvette, og midt oppi dette begynte jeg som den vimsen jeg er å ommøblere i hyllen min! 😂👍 Jeg dør litt av meg selv innimellom…



Ugh, rot!

Denne uken blir med andre ord dedikert til rydding, klesvask og søvn! 👌 Jeg vet, its a glamorous life! ✨

Paris, it was a blast! Savner gjengen min ❤ men sykt digg å være hjemme igjen!


Ps: Jeg har fått meg selfiestang! Beste oppfinnelsen EVER! 😄😄😄

Selflove sunday: Paris edition

Jeg er i Paris!

Det er sykt gøy, mye sightseeing, lite blogging! Derfor kjører jeg en Selflove/selfie sunday med noen utvalgte selfies jeg har tatt på mine eventyr i Paris. Jeg reiser sammen med venninna mi Johanne og Kadidia på 3 år. Ettersom det er litt ugunstig å dra med seg en 3 åring rundt på alt mulig har jeg kost meg litt som aleine-turist! Meget chill! 👍

  Da blir det litt selfies! 


Og snapchat gives me life! 👌


Men altså, who am I kidding, det blir mye selfies uannsett 😂


Det blir hjem imorgen og å komme litt i vater igjen før jeg kaster meg over neste innlegg, but untill then; 

💋💋💋💋